Vi er langt inne i Dividalen i Troms. Der har ornitologforeninga i Troms en fuglestasjon. En sørøstlig bris blåser nedover dalen og røsker med seg rustbrunt lauv. Et svakt lys skimtes bak fortrekte vinduer i ei brakkelignende hytte.
– Vi hadde elleve perleugler sist natt. Vi får se om forholdene blir like gode til natta, sier Karl-Birger Strand.
Se video:
Video: Arild D. Moe
Det er han som er nestoren i gjengen NRK møter i halvmørtna mellom fylkesveien og Dividalselva. Strann er seniorforsker i NINA - Norsk institutt for naturforskning, og bruker mye tid på fuglestasjonen.
En slik fuglestasjon er viktig for å følge fuglene, hvilke arter som hekker og trekker hvor. Fuglene som blir fanget i nettene blir målt og veid. Alle dataene blir ført inn i et dataprogram. Så får fuglene på en liten metallring med nummer rundt foten. Siden får ringmerkingssentralen i Stavanger alle opplysningene.
Nysgjerrige skotske forskere
Denne uka har fuglestasjonen i Dividalen besøk av fuglefolk fra Skottland. For dem er det stort å få oppleve det rike fuglelivet på Nordkalotten. Til uka avløses de av engelske forskere. Innimellom har stasjonen besøk av skoleklasser fra Troms.
Klokka er rundt ni på kvelden. Susen fra elva og østavinden overdøves av kraftige uglelyder.
– Vi må jukse litt for å tiltrekke oss flere fugler, forklarer Karl-Birger Strann. Fuglefolkene har derfor plassert ut høyttalere i skogen rundt stasjonen. - Det er opptak av perleuglehanner, sier Strann der vi står under en blafrende nordlyshimmel.
Den skotske fugleforskeren Alastair Young med ei perleunge; - Det er stort å være her og jobbe med alle fuglene, sier han.
Foto: Arild D. Moe / NRKTo av de skotske fugleforskerne kommer ut av mørket. En av den bærer en liten grå tøypose.
– Bli med inn i bua, sier en av den ivrig, på skotsk-engelsk.
Bua er et arbeidsrom der fuglene blir artsbestemt og registrert. Ei hand blir stukket ned i tøyposen og to runde ugleøyne dukker opp. Forskeren tar et kyndig grep rundt fugleføttene for å unngå de skarpe klørne. Bare de med lisens fra myndighetene har lov til å fange fugler.
Spesiell dal
Det som gjør Dividalen så spesiell er at den går i nord-sør-retning, nesten. Og den har en lav fjellovergang til Leinavatnet, Tornetresk og Sverige. Så småfuglene holder seg i skogbandet under trekket. Der finner de mat og skjul for rovfugl. Og nordover fører dalføret dem ut Målselva og til halvøyene og øyene i Troms.
Perleugla forskerne kom inn med har det til felles med sine artsfrender at den trekker mellom Troms og Sør-Finland. Et kart på veggen i bua viser hvor perleugla er registrert.
Video: Arild D. Moe
At det er mye perleugle denne høsten, kommer av at det er et godt smågnagerår.
– Perleugla jakter bare et par meter over bakken. Fra greine på trærne slipper den seg ned på byttet, forklarer Strann.
Natta bringer stadig nye gråspraglete perleugler til forskerbordet. I grålysninga skiftes lydene i høyttalerne ut. Da dukker ei spurveugle opp. Den er enda mindre. Også den er en freda fugleart.
Utover for formiddagen fanger nettene gråsisik, svarttrost, kjøttmeis. Til nå i år har fuglestasjonen i Dividalen gitt fra seg data om vel 5000 fugler. Rekordåret er 11000.
