Hopp til innhold

Mye snø i lufta kan gi kleggbitt

Mye snø i lufta 16. april kan bety en sommer med like mye fluer og klegg! Og dersom vinden blåser fra syd 1. mai blir det et godt år. Iallfall ifølge gamle værtegn

Vær

Et slikt vær 16. april vil i følge et gammelt værtegn bety tett i tett med fluer og klegg til sommeren. Dette bildet er dog fra 22. april...

Foto: Privat

Leiter du etter sikre tegn på at det skal bli nok en god sommer?

Isåfall har du så mange værtegn å ta av at det sikkert er noen som passer. I uminnelige tider har mennesker søkt mot naturen for å finne ut hvordan været blir. I tidligere tider fordi været var av stor betydning for både avling og fiskeri.

Aftenrød

Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt, i følge et gammelt værtegn. og i motsetning til gamle 'langtidsvarsel' er dette nokså pålitelig, mener meteorologene.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Pensjonert kulturhistoriker Ørnulf Hodne ved universitetet i Oslo har skrevet bok om værtegn, "Folkelige værvarsler - 1900 værtegn fra hele landet"

– Det er ingen tvil om at værets betydning for hverdagen er den viktigste årsaken til at det finnes så mange værtegn, sier mannen som har samlet nesten 2000 værtegn - de fleste fra kystområdene.

Her er meteorologenes varsel for helga: Skyer i nord - sol i sør

Frosset vann betyr uår

Værtegn finnes for hele året. Men kanskje er det ønsket om en fin vår og sommer som gjør at det er flust å ta av i vårmånedene:

  • 4. april: Fryser det denne natta blir det frost i 40 netter
  • 14. april: Er det varmt denne dagen blir det varm vår
  • Så tett snøen faller denne dagen, så tett flyr fluer og klegg til sommeren
  • 16. april: Kommer det snø i dag blir det mye klegg
  • 17. april: Fryser det om natta er man sikker på uår
  • 1. mai: Blåser vinden fra syd blir det godt år, og slik været er denne dagen blir sommeren
  • 15. mai: Er det kaldt denne dagen og hele uka, blir det varm sommer
  • 18. mai. Vindretninga denne dagen blir dominerende for sommeren
  • 31. mai:: Slik været er denne dagen blir det fram til 14. september
  • 3. juni: Snø i store mengder betyr god sommer

– Mye overtro

Kulturhistoriker Ørnulf Hodne legger ikke skjul på at mye av værtegnene rundt i landet er tuftet på overtro og myter.

Ørnulf Hodne

Kulturhistoriker Ørnulf Hodne

Foto: Pressebilde/UiO

– For eksempel er vel ikke påstanden om at dersom hesten rister seg i seletøyet, så blir det ruskevær nødvendigvis så pålitelig. Men en rekke værtegn bygger jo på observasjoner av hvordan dyr og fugler oppfører seg, og derfor mer det man kan kalle folkelig værvarsel, sier Hodne.

Og slik har det vært siden romernes tid, som faktisk hadde observert at hvis månens aksikt rødmet som en blyg jomfru, så ble det storm.

– Dette kan forklares med vanndamp i atmosfæren og sterke sørlige vinder i høyden som bragte med seg sand fra Sahara og gjorde lyset fra månen rødlig, forteller Hodne.

Pålitelige værtegn

Men det finnes flere værtegn som faktisk er til å stole på. Meteorologisk institutt har utarbeidet en hel liste over gamle tegn man kan ha nytte av.

Her slås det fast at teorien om mye eller lite rognebær skal ha noen betydning for været ikke stemmer.

Men det er stort sett de kortsiktige tegnene som er til å stole på. Som for eksempel at ring rundt sola gir væromslag, eller "Østa glette gir våt hette. Vesta klare vil lenge vare".