Hopp til innhold

Isbjørnbinner og unger rammes hardest når isen forsvinner

Drektige isbjørnbinner og binner med unger rammes ekstra hardt av at havisen på Svalbard minsker, viser en ny rapport.

Isbjørnunger dør på grunn global oppvarming

Binner med små unger er de som blir hardest rammet av minkende havis på Svalbard.

Foto: Steve Amstrup / USFWS

Over 70 prosent av alle paringene blant isbjørn på Svalbard foregår ute på havisen, og havisen gjør at isbjørner fra et stort område kan møtes i paringssesongen, og dermed unngå innavl, det kommer fram i en kronikk som flere forskere fra Norsk Polarinstitutt har skrevet.

Det har tidligere vært kjent at den minkende havisen fører til dårligere levekår for isbjørnen, og andre dyr i Arktis. Konsekvensene kan være at bjørnen får i seg mindre mat, får en dårligere allmennhelse, og får færre unger.

Nå tyder mye på at spesielt binner er utsatte når havisen minker. Ny forskning tyder på at polhavet kan være helt isfritt om sommeren allerede om ti år.

Lett bytte foran breene

Isbjørnen lever i hovedsak av sel, og spesielt isbjørnbinner med små unger oppholder seg mye på isen foran isbreer som kalver ut i sjøen.

Data fra 25 binner med radiosendere på Svalbard viser at binnene med de yngste ungene bruker området foran brefronter veldig aktivt, ifølge kronikken.

Om våren er området foran brefrontene stedet hvor ringselen kaster, eller føder, sine unger og gjemmer dem i snøhuler. Selunger er lette bytter, selv for en binne med små unger på slep.

Når binna kommer ut av hiet med ungene har hun ikke spist på opp til åtte måneder. Etter hvert som Svalbards breer trekker seg tilbake, kan dette verdifulle området for å finne mat bli borte.

Hiområdene avhengige av is

Binner kan heller ikke ta med seg små unger bort fra fastisen og på lengre svømmeturer i det iskalde arktiske vannet. Dermed er de ekstra sårbare når havisen, spesielt i Barentshavet, minker mye i årene framover.

Isbjørnbinner på Svalbard er også avhengige av å komme seg til områder som Hopen og Kongsøya for å komme til de beste hiområdene. Forskerne har funnet ut at antallet hi i de beste hiområdene avhenger av hvor tidlig havisen kom året før.

«Det gjenstår å se i hvilken grad isbjørn på Svalbard kan være i stand til å takle de utfordringer slike endringer vil medføre,» avslutter forskerne kronikken.