Trond kunne valgt å ta livet med ro

Klokka fem hver morgen i vintermørket går 42 år gamle Trond Ludvigsen fra Sommarøya i Tromsø ut med sjarken «Haunes», sammen med broren Kurt.

Her ute trives han.

– Her ute finner jeg roen og slapper av. Jeg liker å stå tidlig opp, og utover vinteren når sola kommer tilbake er det ekstra fint. Er været dårlig eller vi ikke føler for det, trenger vi ikke å gå ut på havet, det gir en følelse av frihet. Her ute er vi vår egen herre. Det er nærmest som å ha hobby og jobb i ett.

Måtte gi opp drømmen

Trond er født og oppvokst på Sommarøy med far og bror som er fiskere.

Han var første gang ute på seinotfiske som 13-åring, sammen med faren Kåre Ludvigsen, og som 15 år begynte han sitt yrkesliv som fisker.

Han hadde en drøm om å bli skipper, men dårlig hørsel hindret han fra det.

Trond er gift med Åshild Strømmesen og sammen har de tre sønner, Sigvart, Håvard og Elias.

Kjenner det på hørselen

Trond har alltid vært døv på det venstre øret. Det ble oppdaget da han var fire år. Han brukte likevel ikke høreapparat i oppveksten, det gikk greit i alle år.

Men i 2009 skjedde det noe. Han svimte av på badegulvet og våknet opp med hjernerystelse. Etter det ble alt verre. Hørselen ble svekket på det høyre øret også.

– Jeg trodde det skulle gå over, men det gjorde jo ikke det.

Han ble sykemeldt og det var lenge uklart om han kunne fortsette som fisker. Han måtte tidlig skrinlegge drømmen om å bli skipper. Han fikk ikke helseattest for å reise på stor båt. Det var tungt å innse det.

I dag vet han at også resthørselen han har på det høyre øret kommer til å bli dårligere og dårligere.

Men de tre siste årene har han likevel fisket om vinteren, selv om det er slitsomt til tider. Når kondensen setter seg i øret hører han ingenting.

Han innrømmer at det langt fra er optimalt å være fisker når man sliter med hørselen. Derfor leter han nå etter andre ting å gjøre deler av året. Å være helårsfisker sånn som før blir for tungt.

– Det har med vær og vind å gjøre, andre sier de kjenner det på gikta, jeg kjenner det på hørselen, sier han.

Men å være med Kurt på havet går bra, de kjenner hverandre godt. Han sier han ikke kunne klart seg uten Kurt. De trenger ikke å snakke så mye sammen, brødrene kjenner sine arbeidsoppgaver på båten.

– Kurt er sjefen om bord, vi har hver våre arbeidsoppgaver. Så lenge jeg har vært på båt har jeg vært med Kurt.

Lager middag hver dag

Hjemme er det Trond som har maten klar når Åshild kommer fra jobb i Tromsø. Han har overtatt mye av ansvaret hjemme fordi han er tidlig ferdig på havet.

Han føler han har stor støtte i Åshild. Og de kan le av alle misforståelsene som følger av hans hørselshemming.

– Humor har berget oss, sier han.

Når Trond er på land holder han alltid på med noe. Han liker å være i arbeid og er en nevenyttig fyr som gjerne hjelper andre.

Og noe tid tilbringer han på Havfrua kro, der fiskernes møtes så godt som hver dag etter at de er kommet på land. Der slår de seg ned med kaffe og vafler ved "lygarbordet".

– Penger er ikke alt

Trond kjøpte sin første båt, "Barsund", sammen med broren da han var 29 år.

Både han og broren figurerer blant de hundre rikeste i Tromsø kommune. I 2012 sto de registrert med henholdsvis 13 og 17 millioner kroner i formue.

Årsaken til det er at de i 2008 solgte seg ut av snurperen «Kamøyfisk», noe som ga en god fortjeneste på 128 millioner kroner for eierne den gang.

Salget gikk imidlertid ikke som Trond hadde tenkt seg, både han og Kurt trodde de skulle få jobbe på båten, men den ble solgt videre ganske kjapt uten at brødrene visste om det.

I ettertid sier Trond at han ble ganske stresset av dette.

– Det var en sjokkartet opplevelse å se hvordan pengene rådde bak ryggen vår, sier han.

Men når det gikk som det gikk så innrømmer at det ikke er vondt å ha pengene.

Nå driver han garnfiske med farens sjark "Haunes" og på den litt større båten "Barsund" som han og Kurt eier.

– Det er sikkert folk i nærmiljøet som er misunnelige, men det kan jeg ikke ta meg nær av, sier Trond.

For Trond er det likevel viktigst å ha noe å gjøre. Han kan ikke gå og sparke grus eller legge seg på sofaen, han vil stadig ut på havet til tross for hørselsproblemene sine.

– Jeg har forstått at penger ikke er alt, det er viktig å ha noe å holde på med, sier han.

Et fritt liv på Sommarøy

Trond trives på Sommarøy, i frisk luft og med måkeskrik i bakgrunnen.

– Det er et fantastisk sted å bo på og vokse opp på. Ungene får lov til å bruke naturen, være på havet. Samtidig er det bare en liten time til Tromsø i bil. Han har prøvd å bo i Tromsø.

– Her våkner man opp og ser ut av vinduet til den naturen. I byen så jeg rett inn i neste husvegg, bylivet var ikke for meg, sier han.