Rett før jul ble Ailin Richardsen i Tromsø ringt opp av sin NRK-kollega, Anne Mari Rahkonen Berg. De to kom i prat om undulaten som Anne Marie har som kjæledyr.
Eggene til undulaten hennes hadde kommet ubeleilig. Anne Mari og familien skulle nemlig på sydentur. En tur som var bestilt for lenge siden. Det var ikke et alternativ å etterlate eggene i rugekassen, da fugleforeldrene tidligere ikke har vært helt snille med eggene og hun hadde ikke lyst å avlyse en etterlengtet familieferie.
Joppe må mates med pipetteflaske hver 2. time, noe som har forstyrret nattesøvnen til Ailin. Heldigvis er humøret enda på topp.
Foto: Petter Strøm / NRK– Jeg visste at det kom til å bli mange søvnløse netter. Men hvem spør man egentlig om å stå opp hver 2. time for å mate små undulater? Spesielt i juleferien, sier Anne Mari.
Ailin er over middels glad i dyr, men det har gått mest i hunder tidligere. Hun har aldri hatt et forhold til fugler.
– Men jeg skulle likevel være hjemme hele romjula. Derfor sa jeg ja til det jeg synes var et spennende prosjekt, men som raskt viste seg å være mer angstfylt enn forventet, sier Ailin.
- Les også:
«Plutselig står du der med en nyklekka undulat, ka svarten gjør du da?»
26. desember ble fem bitte små fugleegg i en rugekasse levert på døren hos leiligheta til Ailin i Tromsø. Tiden fremover skulle gå til å holde eggene varme og trygge slik at de kunne klekkes.
– Dagene før fuglen ble klekket var egentlig verst. Da gikk det opp for meg hva jeg var med på. Jeg våknet opp om natta og tenkte: Plutselig står du der med en nyklekka undulat, ka svarten gjør du da?
Ailin har hatt en bratt læringskurve, og tatt til seg kunnskap ved å Google på internett og se videoer på Youtube. Hun har også hatt kontakt med veterinær gjennom blant annet fordøyelsesproblemer hos den lille.
Fuglegrøten bestilt fra Sverige må verken være for varm, for kald, for tykk eller tynn når den serveres til Joppe gjennom en pippetteflaske.
Foto: Petter Strøm / NRK- Les også:
Barselavdeling på badet
Natt til 1. januar gir hunden til Ailin tegn om at noe var på gang. En knapt tre centimeter gjennomsiktig skapning på noen få gram var født, og Ailin hadde fått et «nyttårsbarn» i heimen.
– Bare en mor kan elske en sånn skapning. Og en fostermor tydeligvis, forteller en latterfull Ailin.
Dagene etter at undulaten kom til verden har gått til mating hver 2. time med grøtblanding for fugler som er bestilt fra Sverige. Fuglen blir maten gjennom en pipetteflaske slik at det kommer minimalt av mat i gangen. Den lille fuglen er både liten og skjør.
– Er grøten er for tykk eller tynn, for varm eller kald, så kan det være livstruende for den lille krabaten, sier Ailin.
Mandag var Ailin tilbake på jobb i resepsjonen hos NRK i Tromsø. Med seg har hun alt av utstyr hun trenger for å holde Joppe i livet.
Foto: Petter Strøm / NRKFuglekassen som er stappet med bomull og varmeflaske står plassert på badet, for der er det varmt og godt. Og i mangel av en babycall eller «birdycall» måtte Ailin slå opp leir på baderommet med madrass på gulvet ved fuglekassen og i andre siden av rommet er det rene barselavdelinga.
– Der er en stol jeg kan sitte i for å mate fuglen. Det er Kleenex med balsam for å tørke kyllingen rundt nebbet så ikke grøten størkner og lager sår i skinnet til den lille. Hvis folk går i vurderingsfasen av å enten få seg baby eller fugl, så tror jeg det er mindre arbeid med en baby, ler Ailin.
- Les også:
– Både hunden og jeg har fått innbilt svangerskap
De første nettene før rutinen var på plass ble det ikke mye søvn på Ailin, eller hunden som er blitt rene ammehjelpa i prosessen. Hunden Ella er blitt svært opptatt av fuglen, og gir beskjed til Ailin hvis hun hører lyder fra fuglekassen.
– Vi har vel begge to fått det som kalles innbilt svangerskap, forteller Ailin.
Den lille undulaten måtte få et navn, og valget falt naturlig ifølge Ailin på Joppe.
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
– Jeg tenkte på barne-tv-serien «Redd Joppe, død eller levende». For det har jo vært litt av et prosjekt for å holde fuglen i livet.
Om Joppe faktisk er en gutt er Ailin ikke helt sikker på, men hun ga klar beskjed til en venninne i forkant: «Æ håpe det blir en gutt, for æ har ei datter fra før av».
– Det er jo som kjent ikke størrelsen som teller, men her trenger jeg forstørrelsesglass, sier en latterfull Ailin.
- Les også:
– Kom både snørr og tårer
Avtalen var at Ailin skulle passe på eggene og eventuelt klekkede kyllinger den ene uken eierne var i Syden. Ailin så for seg at hun kom til å være overlykkelig da hun endelig kunne levere alt fra seg nå i helga.
Ailin leser seg opp på kanarifugler sammen med den originale eieren Anne Mari.
Foto: Elise Holdal / NRK– Men du knytter et bånd til noe så skjørt og lite. Morsinstinktet slo virkelig til. Da jeg satt siste natten for å mate Joppe kom det både snørr og tårer. Jeg kjente på at jeg ikke ville gi den fra meg. Tenkte på alle rutinene vi hadde fått innarbeidet, og det ble rett og slett vanskelig å overlate ansvaret til noen andre.
Eieren Anne Mari Rahkonen Berg merket tidlig at Ailin hadde et ønske om å beholde Joppe.
– Hun kom med flere forsiktige hint. For meg er det viktigste at Joppe får en sjanse, og at vi prøver å berge den. Ukene fremover er avgjørende for om han overlever. Jeg ser tydelig at Joppe er i svært trygge hender oss Ailin, så det var ikke noe problem å la henne overta han.
- Les også:
Joppe med på jobb
Anne Mari tok dermed kun med seg de fire eggene som ennå ikke er klekket da hun kom hjem fra ferie, mens Joppe ble igjen hos sin fostermor Ailin.
– Jeg tullet med at jeg byttet feriegaver fra eieren inn i Joppe. Men så fikk jeg begge, og må si at jeg er svært fornøyd med byttehandelen til tross for mye og hardt arbeid.
Mandag var første dag tilbake på jobb etter ferien for Ailin, og lille Joppe. Hun jobber i resepsjonen på NRK, og nå piper det litt mer i resepsjonen enn tidligere.
– Han må være med på jobb siden han i to-tre uker til trenger mat hver 2. time. Jeg kunne ikke hatt jobb som flygeleder eller kirurg for å si det sånn, forteller Ailin.
- Les også:
