Lever i skyggen av Nordnesfjellet

Hopp til innhold

– Linn Maria, har du sett lillesøsteren din?

Anette Holst setter seg ned i sofakroken på kjøkkenet i huset på byggefeltet helt øverst på Lyngseidet i Troms.

Utenfor vinduet lyser sola opp de gule og røde bladene på trærne som klatrer opp langs de bratte fjellsidene.

LES OGSÅ: Kongen deltok på katastrofeøvelse
LES OGSÅ: Nærmer seg havet med 4-5 cm i året

Det er en strålende høstdag på Lyngseidet, den smale landstripen mellom Lyngsalpene og Lyngenfjorden er badet i høstsol. Det lille bygdesenteret som ligger klemt mellom fjellene og fjorden er idyllisk med små trehus, og noen få butikker som selger det mest nødvendige.

Tvers over fjorden ligger Nordnesfjellet. Oppe i fjellsiden ligger Jettan, et ustabilt fjellparti som er 350 meter bredt, 400 meter langt og inneholder 11 millioner kubikkmeter stein.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En ustabil trekant

Fra Lyngseidet ser Jettan ut som en trekant som stikker ut rundt to tredjedeler opp i fjellsiden. For dem som daglig ser over på fjellet, er det denne trekanten de snakker om når de snakker om Nordnesfjellet.

For Jettan er i ferd med å løsne fra fjellsiden. Siden tidlig på 2000-tallet har befolkningen i Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune visst at fjellpartiet er i bevegelse, og at på et tidspunkt fram i tid vil falle ned.

I sommer kom det en fersk rapport fra NGI som viser at et skred fra Nordnesfjellet kan skape en tsunami, som kan skylle opp 15 meter over havnivå, og utslette hele Lyngseidet sentrum.

Bølgen vil trolig slå 300 meter inn over land på Lyngseidet, hvor en tredel av kommunens 3000 innbyggere bor.

De deler skjebne med innbyggere i Møre og Romsdal, der ti kommuner kan rammes av en tsunami etter et fjellskred fra Åkneset.

LES OGSÅ: – Det har skjedd før og det skjer igjen
LES OGSÅ: Slik er situasjonen i fjellet ovanfor campingplassen

Enorme sprekker

Helt ute på kanten av fjellet ligger det store steinblokker stablet som en haug med sukkerbiter. Her ligger også sprekken som er så vid at det er mulig å klatre helt ned til 25 meters dybde, ned til dit permafrosten er synlig opp i dagen.

Nede i sprekken er det mulig å se med det blotte øyet at fjellet rører på seg. Mens torva fremdeles henger igjen, er deler av fjellgrunnen i ferd med å løsne og gli ut.

LES OGSÅ: Over 100 fjellpartier kan rase i sjøen
LES OGSÅ: Staten overtar skredovervåkning

Men det store fjellpartiet som sakte, men sikkert kan være på vei ned mot fjorden er likevel ikke den største bekymringen til familien Hansen Holst i byggefeltet øverst på Lyngseidet. Det nærmer seg middagstid, og lillesøster Henriette er ennå ikke hjemme fra skolen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mens 14 år gamle Linn Maria rydder ut av oppvaskmaskinen, forteller mamma Anette at familien har lagt stor vekt på å fortelle ungene at de kan føle seg trygge i Lyngen.

– Det er mange ustabile fjellområder i Norge som ingen vet om. Men det fjellet vårt, det vet vi alt om. Det overvåkes så nøye, og vi tror ikke det vil falle ned i vår levetid, sier hun.

– Verdens best bevoktede

I midten av september var Lyngen kommune vertskap for storøvelsen Barents Rescue der 1200 mannskaper fra Norge, Sverige, Finland og Russland deltok. Før øvelsen ble det arrangert en konsert for ungdommene i bygda for å berolige dem med tanke på faren med Nordnesfjellet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Fylkesmannen har fortalt at vi bor ved verdens best bevoktede fjell, og at vi har det trygt her i Lyngen, skyter Linn Maria inn.

Tryggheten ved å bo i et lite samfunn der alle kjenner hverandre, og naboene ringer og sier fra når en av ungene har syklet for langt hjemmefra er verdifull.

Og det tar ikke lang tid før foreldrene finner igjen en unge som ikke har kommet hjem etter skolen. Inn gjennom døra kommer lillesøster Henriette sammen med pappa Henning Hansen.

LES OGSÅ: Tsunamien som kan gi noregshistorias største evakuering i fredstid
LES OGSÅ: Verdas lengste sensor overvakar dette fjellet

– Du trenger ikke være redd for at det skal skje noe med ungene når de er ute på egen hånd, sier han.

Den tryggheten veier tyngre enn frykten for et ustabilt fjellparti på den andre siden av en fjord. Familien vil ikke forlate Lyngen for noe.

I hagen tre hus borte i gata raser tre unger i alderen tre til seks år rundt og rundt og opp og ned i et tre, mens mamma Monica Hansen følger med. Heller ikke hun lar seg skremme bort fra Lyngen av en ustabil fjellside.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg er ingen nervøs person i utgangspunktet, og hadde det vært veldig farlig ville vi ikke fått bo her, mener Monica.

LES OGSÅ: Kåfjord-fjell i bevegelse

Hun gløtter bort på fjellsiden, og sier at hun og flere andre gjerne takler den potensielle trusselen med humor.

– Vi har begynt å kalle det «dødsøyet», det lyset fra instrumentene der borte som er synlig i bygda når det er mørkt, sier hun.

Overvåkes med GPS

På Nordnesfjellet står det i dag 18 GPS-er som til sammen utgjør verdens mest nøyaktige bakke-gpsnettverk for å måle bevegelser i fjell. De kan registrere bevegelser på ned til 5 millimeter i fjellet.

Se video fra fjellet her:

Oppe på Jettan er det også satt opp tre lasere, som hver dag måler avstanden til en reflektorplate som står ute på blokken som er i bevegelse.

VIL DU VITE MER? Slik overvåkes Nordnesfjellet
LES OGSÅ: Stanser overvåkningen 10. juni

Northern Research Institute (NORUT) bruker radar, både fra satellitter og fra bakkenivå til å måle bevegelser. I høst borres et tredje hull inn i fjellgrunnen. Der skal det måles temperatur, vanninntrenging og bevegelse under overflaten.

Til sammen er det fire-fem uavhengige systemer som alle bekrefter det samme: Jettan er i ferd med å løsne fra moderfjellet, med en fart på rundt fem centimeter i året.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

– Siden vi ikke vet om fjellet vil falle ned i vår levetid tror jeg det hele blir for uvirkelig og fjernt til at folk klarer ta det inn over seg, sier Monica Hansen.

Hun er klar på at hun er klar til å flytte dersom beskjeden skulle komme.

– Den dagen noe begynner å skje vil det bli gitt beskjed. Vi får håpe alle pengene som er brukt på overvåking kommer til nytte, sier Monica.

Redd investorene skal svikte

En 20-minutters kjøretur fra Lyngseidet har det siden 50-tallet byget seg opp et nav for næringslivet i kommunen. I bygda Furuflaten med 250 innbyggere er det i dag ni bedrifter som gir jobb til 110 mennesker.

Inne i produksjonslokalene til Ecotech går Tor Petter W. Christensen rundt og ser på produksjonen. Steg for steg skrus det sammen hvite toaletter, som erstatter utedo eller septiktank i mange norske og svenske hytter.

Bedriften går bra, og den daglige lederen i Ecotech betegner «skitbransjen» som en lønnsom bransje med et uendelig kundegrunnlag. Men han innrømmer at han er bekymret for framtiden.

– Jeg har snakket med folk som ikke har noen tilknytning til Lyngen, som er klar over utfordringen med Nordnesfjellet. Mange av dem sitter igjen med et negativt inntrykk av situasjonen på grunn av feil framstilling i media, sier Tor Petter.

Det er ikke bare enkelt å få kompetent arbeidskraft til å flytte til en liten kommune, og de som bosetter seg i Lyngen trenger å vite at de kan satse på en framtid i kommunen for seg og sine barn.

– Potensielle investorer vil ha et tidsperspektiv på minst 20 år om de skal ønske å investere i bygninger eller produksjonsutstyr her, sier Tor Petter.

Han retter en kritisk pekefinger mot forskningsmiljøet, som han mener bare jobber ut ifra det verste tenkelige scenarioet, og ikke ser på sannsynligheten for at hele fjellpartiet faktisk faller ned samtidig.

– Og hvorfor kan ingen fortelle oss hvilket tidsperspektiv vi snakker om her? Vi vil vite hvor langt fram i tid man tror dette kan skje, sier Tor Petter W. Christensen.

Kommer til å rase ut

Fungerende daglig leder i Nordnorsk fjellovervåkning (NNFO), Bernt Lyngstad, kan ikke gi ham noe klart svar.

– Det eneste forskerne kan si, er at én dag kommer fjellpartiet til å rase ut. Vi driver jo overvåking av fjellet fordi vi ikke vet når raset vil gå. Vår jobb er å overvåke og varsle i god tid, sier han.

Fra kontoret i Kåfjord følger NNFO, som eies av Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommune sammen med Troms fylkeskommune, med på alle de ulike målingene som gjøres av bevegelsene i Nordnesfjellet.

Jettan er ett av tre ustabile fjellområder i Norge som i dag overvåkes på denne måten. På Vestlandet overvåker Åknes/Tafjord Beredskap fjellpartiene Åknes og «Mannen».

De første målesystemene oppe på Jettan ble satt opp i 2007, etter at bevegelsene i Nordnesfjellet ble bekreftet av målinger i 2005. Så langt har bevegelsene i fjellet vært jevne uten overraskelser.

Mest sannsynlig er det lokal permafrost som styrer bevegelsene på Nordnesfjellet. Det starter i mai måned hvert år, og fortsetter ut til tidlig vinter når kald luft stabiliserer sprekkesystemene i fjellpartiet.

Men ingen vet om dette mønsteret vil fortsette.

– Klimaendringer er noe som kan endre permafrostforholdene. Det er is inne i fjellet som fryser og smelter opp, og jekker fjellpartiet utover. Men det er vanskelig å se fram i tid hvordan dette vil utvikle seg. Lite tyder på at det blir kaldere, sier Bernt Lyngstad.

Helt nede ved kaikanten på Lyngseidet, langt under der sjøen vil nå om fjellpartiet på Nordnesfjellet faller ned og skaper en tsunami, ligger rådhuset i Lyngen kommune.

Trente på beredskap

Fra hjørnekontoret til ordfører Sølvi Jensen (Ap) er det ingenting som sperrer for utsikten over til Nordnes og den ustabile fjellblokka.

– For de fleste av oss er det viktigst å vite at fjellet blir overvåket og at vi er trygge, sier Jensen.

Men selv om ordføreren er veldig opptatt av å understreke at fjellet trolig ikke vil falle ned på lang tid, lukker ikke kommuneledelsen øynene for at noe kan skje også tidligere.

I vår ble kommunens beredskapsplan oppdatert med en egen del som handler om hvordan Lyngen kommune skal gjøre om det går et skred fra Nordnesfjellet.

Hele planen kan leses på kommunen sine hjemmesider.

En av scenarioene det ble trent på under beredskapsøvelsen Barents Rescue, var et nært forestående ras fra Nordnesfjellet, og evakuering av befolkningen i de tre kommunene rundt Lyngenfjorden, Lyngen, Kåfjord og Storfjord.

Beredskapen rundt Nordnesfjellet er delt inn i fire nivåer:

Under øvelsen ble beredskapsnivået hevet fra grønt, via gult og oransje til rødt i løpet av få dager.

– Kommunen klarte seg veldig godt under Barents Rescue. Samtidig er det bra at vi fant ting vi kan bli bedre på. Hadde vi ikke funnet det, ville vi ikke ha øvd godt nok, sier ordføreren.

Huset og hagen til Monica Hansen ligger på en høyde over Lyngseidet, men selv om hjemmet hennes blir stående, vil hun bli evakuert sammen med resten av kommunens befolkning før fjellpartiet faller ned.

Hun ser bortover mot målestasjonen i fjellsiden.

– Men for å være helt ærlig, en liten del av meg tenker at dersom fjellet ramler ut i min levetid så skulle jeg ønske at jeg kunne sitte her og se det ovenfra. Om vi likevel ikke kan unngå det, og så lenge ingen menneskeliv går tapt, hadde det vært utrolig å kunne se en slik varslet katastrofe, sier hun.