Bøyd over symaskinen i bakrommet til Ellens pelsstudio, sitter buntmakeren selv og syr på en kåpe laget av pels fra en bisamrotte.
- Les også:
– Kåpen jeg holder på men nå skal legges opp, en av kundene mine ønsker en kortere variant, sier en smilende buntmaker Ellen Henningsen Hellen.
Har nok å gjøre
Rundt omkring i lokalet handler det meste om pels og skinn. På et stativ henger det flere pelskåper av forskjellige dyrearter, men i selve butikken bugner det ikke akkurat av pels.
- Les også:
– De pelskåpene vi selger, er de vi syr selv, i hovedsak på bestilling, forklarer Hellen.
– Derfor er det meste du ser i butikken, vesker, hansker og diverse jakker i skinn.
Men noe pels finner man, den ene veggen er fylt opp av produkter i selskinn, mest tøfler.
Ellen Henningsen Hellen med et av sine produkter. Selskinnsstøvler med lammeull. Egnet for ekstreme temperaturer.
Foto: Martin Mortensen / NRK– Det er noe vi har produsert hele tiden og som er kjempepopulær – de er jo utrolig god og varme. Men disse selger vi ikke mye av, sier hun, mens hun tar opp et par støvler i selskinn. De er foret med lammeull og er laget for temperaturer fra -10 og lavere.
Forsvarer yrket
Man skulle ikke tro det var så enkelt å drive med pels i disse tider, en utskjelt bransje som det er, men det merker ikke Ellen Henningsen Hellen så mye til.
- Les også:
Hun har nesten mer å gjøre enn det hun rekker over. Hun har heller ikke problemer med å forsvare yrket sitt, og mener det er like naturlig å bruke skinn og pels til klær, som at vi bruker dyr til mat.
– Jeg er selvfølgelig like oppbrakt over måten enkelte behandler dyra på. Men det gjelder både de som driver matproduksjon og de som driver med pelsdyr. Det er mye klær som er laget i skinn og det gjelder nesten alt av sko. Hvor ofte hører vi om hvordan de dyra har hatt det, spør hun retorisk.
