Hopp til innhold

Krevende kriseberedskap

Tøft for små kommuner å stille tilstrekkelig beredskap når terrorrettsaken starter. Karasjok kommune har doblet kriseberedskapen det siste året.

lyshjerte 22.juli

Kommunene har en krevende oppgave i forhold til å ha tilgjengelig kriseberedskap når 22.juli-rettssaken starter. Illustrasjonsfoto.

Foto: Martin Mortensen

Det har vært mye for kommunen, innrømmer organisasjonssjef og koordinator for beredskapen i Karasjok, Lisbeth Faltin.

– Vi er jo bekymret for ungdommene. Vi ser at de har søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer. Dette vil prege disse ungdommene og omgivelsene i mange år fremover, og som kommune er vi bekymret for dette, sier Faltin.

Individuell oppfølging

Det siste året har Karasjok kommune sett seg nødt til å utvide kriseteamet sitt tre ganger.

Etter 22. juli - der 12 av 27 AUF ungdommer fra Finnmark var fra Karasjok - består kriseteamet av dobbelt så mange som for bare et år siden.

Å til enhver tid ha så stor beredskap klar i en liten kommune har skapt hodebry for ledelsen i kommunen.

– Klarer vi å gi den tilstrekkelige oppfølgingen overfor ungdommene og deres familier, undrer Faltin.

(Saken fortsetter under bildet.)

Lisbeth Faltin

Lisbeth Faltin koordinerer kriseberedskapen i Karasjok kommune etter 22.juli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I dag består krisegruppa i Karasjok av ti kontaktpersoner, i tillegg til det helsefaglige personellet i kommunen. Hver av kontaktpersonene har hatt ansvaret for å følge opp en familie.

– Jeg vet at noen kontaktpersoner har hatt mye å gjøre opp mot familiene og ungdommene, mens andre har hatt mindre. Det henger jo sammen med hvilke behov den enkelte familie og ungdom har hatt, sier Faltin.

Ulike reaksjoner

Når terrorettsaken starter mandag, vil kriseteamet i Karasjok fortsatt fungere som kontaktpersoner for ungdommene. Ved akutte behov skal legevakta kontaktes.

Det siste kommunen har gjort før rettsaken starter, er å be hver enkelt ungdom om å fortelle om sine behov.

– Dette er jo 11-12 ungdommer fra Karasjok som per nå gir forskjellig uttrykk for hvordan de oppfatter og reagerer - i forhold til hendelsene 22. juli, sier Faltin.

– Det er noen av de som tar det greit, mens andre sliter fælt.

Alta med særansvar

Likevel skal hver kommune som har berørte ha forberedt seg så godt de kan før mandag. Det forteller seniorrådgiver hos fylkesmannen i Finnmark, og kontaktperson for kommunene Vera Meyer.

– Kommunen må kartlegge sine berørte innbyggere i forhold til behov og vurdering i forholdt il retraumatisering.

I tillegg har Alta kommune et spesielt ansvar, etter som rettsaken overføres dit, og mange berørte vil befinne seg der.

– Alta kommune har beredskapsansvar under rettsaken, i samarbeid med de kommunene som har berørte, sier Meyer.

– De melder inn behov, og de berørte kommunene rundt Alta har også vært på tilbudssiden i forhold til å stille med personell hvis det er nødvendig.

– Alle kan bidra

Og selv om det offentlige er klare når rettsaken starter mandag, oppfordrer Meyer hver og en av oss til å bidra.

– Det er ikke alltid at det er helsevesenet og det offentlige som er utfallsfaktor i forhold til å lykkes, det er familie, venner og naboer.

Det støttes av Lisbeth Faltin i Karasjok - hun lover at i alle fall de vil gøre så godt de kan, også de ti ukene rettsaken er satt til å vare.

– Vi vil ta vare på dem, og forsøke å sikre at de får de mulighetene som de ville hatt uten å ha vært igjennom denne tragiske hendelsen. Heldigvis så skal vi ikke være eksperter, men vi kan mye mer nå enn det vi gjorde i fjor sommer.