Hopp til innhold

– De kommer til å tvinge torsken bort

Det brygger opp til kamp om hvem som skal bruke havet til næringsvirksomhet i framtiden. Oppdrettsnæringen trenger mer plass, det samme gjør fiskerne.

Torsken er ofte vill når du tar den på grunt vann

Mandag ble det kjent at fiskeri og havbruksnæringa vil oppheve de nasjonale laksefjordene for å få utnyttet et bedre potensial for oppdrettsnæringa. Fiskerne tror det kan få store konsekvenser for torsken.

Fiskerne har havet som arbeidsplass. Det samme har oppdrettsnæringa som vokser raskt og trenger større arealer.

– Økninga av oppdrettsanlegg er altfor høy. Vi frykter ikke bare rømming og lakselus, men også store mengder utslipp ødelegger for kysttorsken, sier sekretær i Nordreisa fiskerlag, Arnold Jensen til NRK.

Interessen for å etablere seg i Nord-Norge øker fra de største oppdrettsselskapene. I den nye Kystsoneplanene foreslås det ti nye lokaliteter for havbruk i Skjervøy og Nordreisa.

Tirsdag var det et allmøte i Nordreisa, hvor de bestemte seg for å prøve å bekjempe etableringene.

Også fiskarlaget i Skjervøy er kritisk.

– Ti anlegg er veldig mye, sier Dag Olav Mollan, leder i Skjervøy fiskerlag.

Fiskere langs hele kysten hevder at gytefisken skyr slike områder.

– Fisken gyter egentlig i alle fjorder, forteller lederen i Skjervøy Fiskarlag.

– Ønsker å vokse

Men oppdretterne er tydelige på at de ønsker å utvide sin geskjeft.

– Vi har jo ambisjoner om å vokse mer, også fra regjeringen sin side, sier daglig leder i Arnøy Laks AS i Skjervøy, Håvard Høgstad.

Dette blir det konflikt av, blant annet på grunn av den nevnte lakselusa, som brer seg mer og mer. I dag er dette en av hovedutfordringene for havbruksnæringen å få bukt med.

De brygger opp til kamp om hvem som skal bruke sjøarealene til næringsvirksomhet i framtida.
Havbruksnæringa vokser raskt, og trenger mer plass. 
Den lokale fiskeflåten vil beholde fiskeplassene sine, men er redd for å bli fortrengt.

Redd for at det skal påvirke bestanden

Fiskerne frykter at kjemikaliene som brukes for å bli kvitt lakselusa også vil skade krepsdyr og villfisk.

– Vi er skeptiske til rusmidlene, og hvordan det vil påvirke bestanden av reker. Reker lever ikke bare på dypet hvor vi fisker den, men også på grunna, sier Dag Olav Mollan i Skjervøy fiskerlag.

Håvard Høgstad

Daglig leder i Arnøy Laks AS, Håvard Høgstad.

Foto: NRK

Daglig leder i Arnøy Laks AS er klar over problemstillingen.

– Vi arbeider koordinert med de andre oppdretterne om bekjempelse av lakselus, sier Høgstad til NRK.

– Uavklarte spørsmål om miljøkonsekvenser

I fjordene i Alta har de erfaringen som gjør at politikerne vil stoppe havbruksnæringa fra å vokse mer.

– Det ene er villaksen og Altaelva, og den bekymringen rundt rømming og lus. Det andre er at det fremdeles er uavklarte spørsmål om øvrige miljøkonsekvenser for fjordene, blant annet på hvordan torsken og annen fisk reagerer på oppdrettsnæringen, sier ordfører i Alta, Laila Davidsen.

Dag Olav Mollan

Leder i Skjervøy Fiskarlag, Dag Olav Mollan.

Foto: NRK

– Plass til alle

Fylkesråd for næring, Line Miriam Sandberg, sier til NRK at det skal være plass til både kystflåten og oppdrettsnæringa i Troms.

– For oss er det svært viktig at fiskerne er med i prosessen som nå foregår, sier hun.

Arnold Jensen i Nordreisa fiskerlag mener det ikke er samsvar mellom intensjonene og de faktiske forslagene.

– Slik planene er nå er det bare plass til oppdretterne. Vi har sendt et brev til fiskeriminister Elisabeth Aspaker hvor vi ber henne ta vare på kysttorsken. Det er jo den som er årsaken til at det bor folk i grisgrendte fjordstrøk her nord, sier Jensen.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark