Oljedirektør Bente Nyland la fram nye anslag som tilsier at de 44.000 kvadratkilometerne i Barentshavet sørøst som tidligere var omstridt område kan inneholde ressurser tilsvarende 8-10 Goliatfelt.
Ressursanslaget lyder på 300 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter Sm3, og oljedirektøren tror det er mest gass i området.
– Av de antatte ressursene kan 15 prosent være olje, opplyste Nyland da hun presenterte ressursanslaget i Alta onsdag.
Over grensen
Undersøkelsene ga ingen store overraskelser. Det er først og fremst i sør og i områdene som strekker seg inn mot den snart to år gamle grenselinjen mot Russland at geologien er mest interessant.
Nyland bekrefter overfor NTB at de ser strukturer som strekker seg inn i Russisk sone.
– Ja, vi ser antydninger på grenseoverskridende strukturer. Det er viktig at man er oppmerksom når det skjer aktivitet rundt grenseområdene. Hvis russerne begynner å bore i morgen, er det klart at vi må begynne å sikre oss, og se til hva det er de egentlig borer på. Derfor er det viktig å tildele lisenser nært grenseområdene for da har du mer kontroll, sier Nyland.
Lisenser
Grenselinjeavtalen med Russland inneholder detaljerte anvisninger for hvordan grenseoverskridende ressurser skal fordeles.
Der Norge startet kartleggingen bare noen timer etter at grenselinjeavtalen trådte i kraft, har russernes kartlegging latt vente på seg.
Til gjengjeld har russerne tildelt blokkene inn mot norsk side til statsoljeselskapet Rosneft.
Går det som oljeminister Ola Borten Moe vil, blir de første norske lisensene i Barentshavet Sørøst tildelt i 23. runde i 2015.
– Det er det som er planen regjeringen legger opp til, sier Borten Moe til NTB.
- Les også: Frykter en lite lønnsom oljenæring
(Artikkelen fortsetter under kartet)
– Ingen ressurskamp i nord
Han tror ikke det ligger an til et ressurskappløp med russerne om olje eller gass som kan strekke seg inn i nabolandets sjøterritorium.
– Vi har lange og gode erfaringer med å dele grenseoverskridende felt i Nordsjøen. Dette er først og fremst en mulighet for samarbeid med russerne, sier olje- og energiministeren.
Han mener ressursanslagene er godt nytt for Nord-Norge og for en petroleumsaktivitet i Barentshavet som er i ferd med å befeste seg.
– Barentshavet er det området hvor ressursanslagene blir justert mest opp. Nå ser vi for alvor ringvirkningene i Nord-Norge av den aktiviteten som allerede er her. De nye ressursanslagene understreker ytterligere hvilke rike muligheter det er for ytterligere utvikling i landsdelen, sier oljeministeren.
NHO ser muligheter
Regiondirektør for NHO i Finnmark, Marit Helene Pedersen, gleder seg over at de samlede ressursanslagene for Barentshavet nå øker med 30 prosent.
Hun ser store muligheter for at også industrien skal bevege seg mot øst.
– Vi er så heldige i Finnmark nå at det må være verdens beste sted å drive næringsutvikling. Så må regjeringen følge opp med de nødvendige infrastrukturtiltak, sier Pedersen.
– Ikke nært land
Lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, ser også først og fremst på mulighetene for en sterkere og bredere bosetting. Den knallharde fiskerimotstanden mot oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, gjelder ikke for Barentshavet.
– Vi har bare ett krav. Det er at oljeindustrien og myndighetene også i Barentshavet sørøst holder seg minst 35 nautiske mil fra land, slik de skal lenger vest, sier Nilsen.
I Alta la oljedirektøren også fram anslag for områdene rundt Jan Mayen.
Her er usikkerheten enda større enn i Barentshavet. Oljedirektoratet opererer derfor med en todelt modell. I det konservative anslaget kan det være mellom 0 og 90 millioner Sm3 o.e. rundt Jan Mayen.
Men dersom det gjøres ett funn, øker anslaget dramatisk. Da varierer det mellom 20 og 650 millioner Sm3 o.e.