– Det er ikke mulig å overlate alt ansvaret til reineierne og tro at dette skal løse seg selv, sier Kosmo. Han ledet Riksrevisjonen i årene 2006–2013.
96.887 rein døde i fjor på beite i Norge, ifølge innrapporterte tall fra reineierne selv.
Dette er et tall som har økt hvert eneste år, og 30.000 flere døde rein døde i fjor enn i 2005/2006.
– Uakseptabelt
Tidligere riksrevisor Jørgen Kosmo er sterkt kritisk til norske myndigheters manglende inngripen i det høye reintallet.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixJørgen Kosmo sier til NRK at saken om det høye reintallet i Finnmark ble påpekt fra Riksrevisjonen mange ganger.
– Ja, du kan godt si det har vært et økende problem de 15 siste årene. Riksrevisjonen påpekte flere ganger risikoen for fullstendig nedbeiting av beiteareal i Finnmark, og det ble bedt om at noe ble gjort. At Landbruksdepartementet fra skiftende regjeringer ikke har greid å ta det initiativet som har vært nødvendig for å redusere reintallet, er fullstendig uakseptabelt, sier Kosmo.
Flere årsaker
Med for mange rein på Finnmarksvidda, går det hardt utover beitegrunnlaget.
Nylig kom det frem at flere rein er så tynne og sultne etter en lang vinter at de må fraktes med trailere for å få de ut til sommerbeite. Hvert år er det mange dyr som ikke klarer etappen.
Reindrifta selv oppgir at de fleste reinsdyra som dør blir drept og spist av rovdyr. I fjor ble det meldt inn at 83.398 rovdyrdrepte rein.
Kun en fjerdedel av disse blir «godkjent» som rovdyrdrepte av norske myndigheter.
Dør av sult
Forskning har de senere årene har også slått fast at de aller fleste rein dør av matmangel og sult, ikke av rovdyrangrep.
Torkild Tveraa, som er seniorforsker ved NINA har gjort forskning som viser at de aller fleste rein dør av matmangel og sult.
Foto: Petter Strøm– Forskningen vi har utført viser at det ikke er riktig at rovdyr får skylden for alle disse tapene. Bare en liten del av dette tapet kan tilskrives rovdyr, sier Torkild Tveraa, som er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
NINA publiserte rapporten som konkluderer dette, i fjor sommer.
- LES: Frykter massedød på vidda
- LES: Venter på døden
- LES: Krever nødslakting av rein
Ingenting fungerer?
Hver landbruksminister i Norge de siste 10 årene har sagt at reintallet må ned, men ingenting som har blitt gjort har fungert. Ulike økonomiske tiltak er forsøkt, men likevel har tallet økt fra tusenårsskiftet og fram til i dag.
Allerede i 2004 vurderte daværende landbruksminister Lars Sponheim tvangsslakting for å få ned bestanden som da var i overkant av 140.000 dyr.
Også første landbruksminister i Stoltenberg II regjeringen, Terje Riis-Johansen, (Sp) ønsket å få ned reintallet i fylket, og foreslo tvangsslakting og bøtelegging som virkemidler.
Senterpartikollega Lars Peder Brekk tok over etter Riis-Johansen i 2008, og han gikk ut i media og sa at sultkatastrofen viser at dette er en næring som ikke fungerer.
Enda en senterpartikollega kom på banen som landbruksminister i 2012, nemlig Trygve Slagsvold Vedum. Også han krevde færre rein på vidda:
– Det er for mange rein i Finnmark. Nå må reintallet reduseres med en firedel av bestanden, nesten 40.000 dyr, sa Slagsvold Vedum til VG.
– Reindrifta ba om ansvar, og det fikk de
Lars Peder Brekk sier at reindrifta selv må få ned de høye reintallene.
Foto: Lien, Kyrre / Scanpix
Leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara etterlyser sanksjoner fra myndighetene.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKTidligere landbruksminister Lars Peder Brekk tok over som landbruksminister året etter at en reindriftsloven fra 2007 trådte i kraft. I dag forklarer han hvorfor reintallsproblematikken ikke ble løst under hans tid på denne måten:
– I henhold til reindriftsloven så er det reindrifta selv som skal sørge for bærekraftig drift. Det er altså lagt et betydelig ansvar på reindrifta, og dermed er det åpenbart at ansvaret ligger hos næringa selv, sier Brekk.
Han presiserer at det ikke er alle reindriftsdistriktene som har problemer med for høye reintall.
– Reindrifta ville selv ha et ansvar, og fikk det.
- LES OGSÅ: Reintallet holder seg høyt
Ønsker sanksjoner
Leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara er helt uenig med Brekk i hvor ansvarsforholdet for det høye reintallet bør ligge.
– Staten burde gått inn og sanksjonert for lengst! De reindistriktene som har økt og økt i reintallet, de står igjen som vinnere på vidda. De har fått større flokker, og har tatt større beiteland, mens de som har redusert sine flokker har tapt så det suser, sier Sara.
Han mener at når myndighetene gjentatte ganger krever at reintallet må ned, så er det tomme trusler.
– Staten har ennå ikke noe verktøy for å gjøre noe med situasjonen. Sanksjonsmulighetene de faktisk har, har de jo ikke benyttet seg av, sier Sara.
– Håpløst
Og mens reintallet egentlig skal gå ned, så går det i stedet opp.
– Man kan ikke overlate dette problemet som på mange måter er nasjonalt til den enkelte reineier, sier Jørgen Kosmo.
– Er ikke reindriftsloven sånn den er i dag god nok?
– Vel, de virkemidlene man er villig til å sette inn fra staten sin side er ikke gode nok.
Denne reinen skulle vært ute av vinterbeitet, men var så avkrefta at den døde på veien.
Foto: Kai Erik Bull/NRK– Viktig å gjøre noe nå
Mens reintallet ikke har gått ned under de siste landbruksministrenes styre, så mener nåværende departementet at de skal klare å få bukt med problemet.
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) har ikke hatt tid til å svare på NRKs henvendelse, men statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal skriver i en e-post:
– Å få ned reintallet på fastsatt nivå for alle reinbeitedistrikt i Finnmark er det viktigste for både næring og myndighet nå. Det er derfor beklagelig at ca. 1/3 av de siidaandelene som fikk pålegg om å redusere reintallet ikke har gjort dette. Myndighetene vil prioritere oppfølging av disse siidaandelene.
Blåfjelldal forklarer at Landbruks- og matdepartementet i fellesskap med Klima- og miljødepartementet nå vil se på muligheter for å avkorte rovvilterstatninger for de siidaandeler som har for høyt reintall.
