Her kan det bli for mørkt til å sove

Det er begynnelsen av januar på værstasjonen på Bjørnøya. To personer i besetningen ser på tv, en er på kjøkkenet og lager seg mat, en kommer gående fra treningsrommet etter en treningsøkt.

Det er mørkt utenfor vinduene. Ikke så rart, siden dette er den mørkeste tida her i Arktis. Klokka viser fire. Men det er på natta. Hva er det egentlig som skjer?

– Det er helt vanlig at folk her er våkne til alle døgnets tider. Jeg har bare sovet i to timer etter å ha vært våken i 30 timer. Nå kommer jeg sikkert til å være våken i et nytt døgn, sier Bjarne Ringstad Olsen oppgitt.

• LES OGSÅ: – Det heter fargetid, ikke mørketid!
  
• LES OGSÅ: Møter mørketida med lys

– En ond sirkel

Det er han som nettopp har vært og trent. Han ser sliten ut, men det er ikke bare på grunn av treningsøkta. Bjarne er tekniker, samtidig som han gjør de samme oppgavene som meteorologifullmektigene og observerer været hver time når han er på vakt og slipper opp værballonger flere ganger i døgnet.

Stillingen innebærer skiftarbeid, med jobbing både natt og dag. Denne natta er han ikke på jobb, men han får likevel ikke sove. Ifølge ham selv, føler han seg aldri helt våken lenger, fordi han sover så dårlig.

– Jeg har så lite energi at det er begrenset hva jeg klarer å gjøre av energikrevende ting. Dermed blir det en ond sirkel, der jeg heller ikke klarer å slite meg selv nok ut, til å bli så trøtt at jeg sovner, sier Bjarne.

Mer om hvordan besetningen på Bjørnøya takler utfordringen med mørketida, kan du se i tredje episode av «Bjørnøya» på NRK1 tirsdag klokka 20.15.

Se Bjarne trene midt på natta:

Avviser vinterdepresjon

På Bjørnøya er det polarnatt fra 7. november til 4. februar. Da er sola under horisonten, og det er liten forskjell på dag og natt. Man skulle kanskje tro at lite lys ville føre til at man sov mer enn vanlig. Det mente også den amerikanske psykiateren Norman Rosenthal, som i 1984 lanserte begrepet vinterdepresjon.

Hans teori var at tilbakevendende depresjon i vintermånedene var et problem i befolkningen, og at vinterdepresjonen kjennetegnes blant annet ved at man sover mye mer enn vanlig. Bjarnes historie stemmer dårlig med den teorien. Men Vidje Hansen, som er professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø, er ikke overrasket over det Bjarne opplever.

I 2008 publiserte han, sammen med Ingunn Skre og Eiliv Lund som også jobber ved Universitetet i Tromsø, en forskningsartikkel om søvn og mørketid. I den kritiserer de teorien om den såkalte vinterdepresjonen.

Bakgrunnen var at Hansen, som har arbeidet i psykisk helsevern i Nord-Norge siden 1974, ikke hadde erfart at det var større pågang av deprimerte pasienter i mørketida. Det hadde heller ingen av hans kolleger.

• LES OGSÅ: Derfor blir du kåtere og slankere når sola kommer fram
  
• LES OGSÅ: Kenneth lyser opp bygda i mørketiden

Sure av søvnmangel

– Jeg var redd for at depresjon i mørketida ville bli en folkesykdom, fordi folk ble kjent med begrepet og fikk en idé om at de var deprimerte. Men det er stor forskjell på klinisk depresjon, der man har nedsatt humør hver dag i minst 14 dager, og det å være irritabel og grinete fordi man er trøtt, sier Hansen.

Ifølge Hansen har mellom 20 og 30 prosent av befolkningen i Nord-Norge søvnproblemer i mørketida, men de fleste av disse er ikke deprimerte. Og de sover ikke mer enn vanlig. Tvert imot er det mange som sover altfor lite.

– Det kommer av at den biologiske klokka «går litt av skinnene», som vi sier. Når det er lyst, undertrykkes utskillelsen av det mildt søvndyssende hormonet Melatonin. Når det mørkner, øker utskillelsen av Melatonin, og vi blir trøtte og skjønner at vi bør legge oss.

Han har ingen god forklaring på hvorfor noen rammes av slik søvnløshet og andre ikke. Men til de som sliter, anbefaler han frisk luft og mosjon, men ikke hard trening rett før man skal legge seg. Og i hvert fall ikke om natta.

– Det er en fordel å prøve å holde en fast døgnrytme, sier han.

Her kan du se tidligere episoder av NRK-serien Bjørnøya.

Tøft med skiftarbeid

For dem som jobber skift, kan utfordringene bli enda større i mørketida enn ellers.

– Det er en påkjenning å ha en døgnrytme som ikke stemmer med resten av verden, og der man må være våken til visse klokkeslett, uavhengig av den biologiske klokka. Over tid vil man bli fryktelig sliten hvis man ikke får sovet ordentlig, sier Hansen.

Og selv når man er veldig trøtt, er det ikke dermed sagt at man får sove, hvis man sliter med søvnproblemer.

– Mangel på variasjon i lys, gir mangel på variasjon i Melatonin, og da blir rytmen forstyrret. Man klarer heller ikke å hvile, søvnen blir ikke så tung, og man kan våkne av den minste ting, sier Hansen.

Hvis det blir riktig ille, anbefaler Hansen å ta melatonintilskudd. Hvis det ikke virker, mener han man bør ty til sovemedisin.

– Det er ikke vanedannende, så lenge det brukes over en kort periode. Søvnproblemet forsvinner igjen når lyset er tilbake, sier Hansen.

• LES OGSÅ: Rifla var livsviktig turutstyr for Sebastian

Solarium mot søvnmangel

Bjarne på sin side prøver et annet forsøk for å få orden på sovinga.

– I desperasjon har jeg prøvd solarium, noe jeg aldri har gjort før. Men jeg vet ikke om det vil fungere, sier han.

Han er vanligvis et a-menneske som våkner tidlig til samme tid hver dag og er avhengig av en fast døgnrytme. Derfor tror han det er kombinasjonen av mørketida og skiftarbeid som har slått ham ut.

– Det nærmeste jeg har vært mørketid tidligere er da jeg bodde i Tromsø for ti år siden. Men det er egentlig ikke sammenlignbart, for der er det jo litt lys. Men da var jeg ikke forberedt, så da var det faktisk enda tyngre enn nå, sier han.

Heldigvis føler han seg ikke deprimert.

– Jeg har jo prøvd å ikke la det gå utover humøret, men man blir jo mer mutt. Man blir sliten og apatisk, fordi man ikke har noe energi. Det er tomt både for energi og tankekraft, men jeg går ikke rundt og er sur og vrang, sier Bjarne.

– Det er mange andre her som også sliter, men jeg sliter nok mest, legger han til.

Blogg om polarnatta

På bloggen sin skrev han denne oppsummeringen:

«Det er kanskje ikke veldig rart at man døgnet snus litt på hodet i mørketida, og særlig når man jobber skift. Når det i tillegg er slik at man ikke i nevneverdig grad trenger å forholde seg til hvordan og når resten av verden fungerer, blir det litt rart. Dog synes jeg selv at jeg tok kaka. Jeg kunne gå 30 timer våken, sove et par timer, for så gå på et nytt døgn. Dette var slitsomt nok, og vedvarte ei stund. Det hadde vært litt ille før dette, men det ble helt krise. Dysfunksjonell som få. Hadde nok med å komme gjennom vaktene. Dog hadde de fleste andre lignende opplevelser. Ei natt tror jeg vi var fem eller seks våkne som enten jobba, så TV, spiste eller trente sånn rundt halv fire på morran … Her om dagen stakk jeg på treningsrommet i firetida. Altså 0400. Etter en time dukker Tomas opp. Så går det kanskje et kvarter, så dukker Karinella opp. Litt spesielt er det vel at 1/3 av hele befolkninga befinner seg på treningsrommet klokka 0530 en helt vanlig mandag. Sånn er det her, altså.»

En trøst er at døgnet her på Bjørnøya er et løst begrep, og at det ikke gjør så mye om dag og natt går over i hverandre. Besetningen har liten befatning med omverden, og så lenge de kommer på jobb når de skal, kan de gjøre hva de vil på fritida.

Samtidig går Bjørnøya lysere tider i møte. 4. februar kan det hende at sola igjen gløtter over horisonten, hvis skyene trekker seg til side og slipper den fram.

• LES OGSÅ: Et herlig hundeliv på Ishavet
• LES OGSÅ: From Bjørnøya with love