Tromsø Memorial Cemetery sin historie starter august 1885. De norske innvandrere i Lake Lillian-området, som hovedsakelig hadde samisk og kvensk bakgrunn, trengte en kirke.
Under det religiøse ombudet E. N. Kleven samlet noen familier seg i Alta-fødte Erik Larsens hjem. Tromsø Lutheran Church ble grunnlagt.
– Tromsø ble valgt fordi det var navnet på byen som var nærmest til minst 24 medlemmer, ifølge lokalhistoriesiden
oladalen.com
Rosalie Sundin - som er etterkommer av Lake Lillian-gründer Rev Bomstad fra Balsfjord - har flere slektninger på kirkegården. Hun tror Troms-avdelingen i
Mindekirken
-samfunnet kan ha vært til inspirasjon.
– De var tilknyttet Balsfjord utenfor Tromsø, og det var aktive forbindelser mellom slektninger og venner ved Lake Lillian og dem, understreker hun.
En av minnesmerkene ved Tromso Memorial Cemetery ved Lake Lillian i Minnesota.
Foto: Rosalie Sundin
«Finnkirka»
Samme år fikk nybyggerne fire hektar kirketomt av byen St. Paul og Manitoba Railroads vel fem kilometer fra Lake Lillian. Året etter ble første begravelse gjennomført.
I 1895 stod kirka til 850 dollar ferdig. Tromsø Lutheran Church ble en friapostolisk kirke og møtepunkt for norskamerikanerne. Her ble det snakket på morsmålet og sunget salmer fra gamlelandet.
De første medlemmene stammet fra Ullsfjord, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen og Tromsø. Den nye kirka ble også av enkelte kalt «Finnkirka», ifølge
oladalen.com
- et klengenavn som ikke nødvendigvis var positivt ment.
Drivkreftene i menigheten er hedret med minneplate på kirkegården: Erik Larsen, Salomon Salamonsen, John J. Wick, Nils Mathiesen, Hans M. Haakensen, Ole Haugen, Ole M. Salomonsen, Ellen Marie Salomonsen, Hans M. Haakensen, Marit Haakensen og Jakobine Haugan.
Foto: Rosalie Sundin
Til minne
Norsk var lenge hovedmålet Tromsø Lutheran Church, men i 1928 fikk kirka sin første amerikanskfødte pastor.
I desember 1946 ble siste gudstjeneste avholdt. En ny kirke ble bygget i Lake Lillian under navnet Grace Lutheran Church, og en del av den nordnorske kulturarven forsvant.
I 1951 ble det vedtatt at kirkegården skulle hete Tromsø Memorial Cemetery til minne om grunnleggerne av menigheten.
Helt opp til nyere tid er det blitt gravlagt mennesker på Tromsø-kirkegården, som i dag fremstår både velstelt og med blomster på enkelte av gravene. Et søk i lokale registre, viser også at innbyggerne i området fortsatt bærer skandinaviske etternavn.
Nybyggere i Midtvesten. I dag regner rundt fire millioner amerikanere seg som norskættede.
Foto: Arkiv / SCANPIX
800.000 utvandret fra Norge
Avdelingsdirektør Knut Djupedal ved Norsk Utvandrermuseum sier han aldri hørt om Tromsø-kirkegården.
– Men det finnes jo Vang Kirke og Oslo kirke i USA, så det overrasker meg ikke. Men det var nok ikke vanlig med slike kirkegårder, mener han.
Over 800.000 utvandret fra Norge mellom 1825 og 1920-årene, og i USA utgjorde nordmenn den største immigrasjonsgruppen fra Norden.
Ifølge Djupedal var det på det meste 2000 norske menigheter i USA.
– Det er få av disse igjen, og mange kirkebygg forfaller. At det da kan ha oppstått Tromsø-samfunn, er ikke så overraskende. Det var typisk at man slo seg sammen med folk fra samme sted som en selv, avslutter han.
