Den kraftige reduksjonen i barn på venteliste har kommunen fått til ved å opprette ressursteam ute i skolene hvor PPT-ansatte er faste deltakere.
- Les også:
- Les også:
Anna Amdal Fyhn, byråd for utdanning i Tromsø kommune, er godt fornøyd med utviklingen.
Foto: Mark LedinghamTilbudet koster ikke kommunen noe ekstra, ifølge byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn.
I fjor gjorde Tromsø kommune to ting for å kunne hjelpe flere barn med lærevansker: Det ene var å lage et såkalt spesialpedagogisk tiltakshjul, en modell for hvordan skolen og PPT skulle jobbe sammen. Det andre var å opprette et ressursteam på hver skole hvor PPT-ansatte deltar fast.
– Ressursteamet er sammensatt av en rektor, spesialpedagog, lærer, kanskje helsesøster og fagfolk fra PPT. Hensikten med dette er å prøve ut og vurder tiltak for elever man er bekymra for. Så prøver skolen ut ulike tiltak, en god tilpassa opplæring, før de eventuelt henviser barna til PPT, sier Fyhn.
Dobling i spesialundervisning
I fjor ble Opplæringsloven endret. Der står det nå at skolene skal ha vurdert, og eventuelt prøvd ut, ulike tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet.
Noe av problemet i den norske skolen har nemlig vært at for mange får spesialundervisning, ifølge både fagfolk og ansvarlige myndigheter.
- Les også:
Tall NRK innhentet i fjor viste at 53.000 elever i grunnskolen fikk spesialundervisning. Altså hadde spesialundervisning i grunnskolen mer enn doblet seg på 20 år.
Dette var en utvikling verken daværende utdanningsminister Kristin Halvorsen, eller nåværende statsminister Erna Solberg, ønsket.
- Les også:
Nå har antall henvisninger til PPT i Tromsø gått ned fra 419 totalt i fjor til 77 de første tre månedene i år. Denne utviklingen forventer leder av PPT i Tromsø Marit Stensen skal fortsette.
– Ordningen med at vi er fast inne i ressursteamene fører til at vi kan jobbe nærmere ungene, mer effektivt og mindre stigmatiserende, sier Stensen.
Dessuten bygger dette opp god kunnskap ute i skolene og bør sikre barna en tidligere innsats fra skolens side, forteller hun.
Ser fremgang
Tromsø kommune har fått mye kritikk opp gjennom årene for at de har hatt så lange køer med barn som ikke fikk hjelp og at det tok så lang tid. Fylkesmannen førte tilsyn og påla kommunen å bedre situasjonen.
På et tidspunkt var ventetiden på PPT Tromsø opp mot ett år.
Nå ser kommuneledelsen en framgang.
– Jeg har vært på besøk på flere av skolene og de forteller meg at tiltakene virker godt, sier Anna Amdal Fyhn.
– Hva betyr det for barna som trenger hjelp?
– De får hjelpen tidligere og det er dette som er så viktig. Tidlig innsats betyr mye for videre skolegang, sier hun.
- Les også:
Ingrid Bjørnsdatter Wikeland forteller at hun savnet opplæring om lese- og skrivevansker på lærerutdanningen.
God erfaring
Solneset skole i Tromsø er i startgropa med ressursteamet, men har gjort seg noen erfaringer. Fagleder Svein Vang sier at de også jobber mye med holdningene til lærerne.
– Det skal være en høy terskel for å melde opp elever til PPT. Vi må kartlegge og forsøke å legge til rett i klasserommet for dem som sliter. Løsningen er ikke å gi alle spesialundervisning, det er misforstått, sier Vang.
- Les også:
Han mener elevenes utfordringer er så ulike og mangfoldige at spesialundervisning fort kan bli en sovepute.
– Vi må være dynamiske og bli mye flinkere til å tilpasse opplæringen innenfor klasserommet, sier Vang.
Solneset skole er også dysleksivennlig skole.
Viktig med tidlig hjelp
Dysleksi Norge er organisasjonen for dem som har lærevansker. De har utvida fagfeltet sitt til også å gjelde andre lese- og skrivevansker, dyskalkuli, andre matematikkvansker og språkvansker.
- Les også:
Åsne Midtbø Aas er glad for at alle skolene i Tromsø har fått ressursteam med en fast representant fra PPT.
– Det er viktig å få kunnskapen ut i skolene og fram til lærerne. Jo tidligere et barn får hjelp, desto bedre blir det videre skoleforløpet. Vi synes dette er flott, sier Midtbø Aas.
Hun peker også på at mange lærere i Tromsø nå har tatt kurs via nett om nettopp lese- og skrivevansker.
