Han løser polarmysterier

– Det blir noen henvendelser i løpet av en uke, folk er veldig opptatt av polarhistorie, sier Stokkeland til NRK.

NRK's serie om norsk polarhistorie og serien «Hvem tror du at du er?» på tv har økt interessen. Ivar blir svært fornøyd når han kan gi konkrete svar på spørsmål.

– Jeg vet ikke om man skal sammenligne bibliotekaryrket med det å være detektiv, men vi liker å finne svar på det folk spør om, sier han.

Jakten på et forlis

Jeg drar til Ivar Stokkeland med en helt konkret historie, et brev er kommet til min svigerfamilie om et forlis i 1937. Ishavsskuta M/S «Vesteris» ble skrudd ned i isen i Kvitsjøen. Skipper var Henry Olsen fra Tromsø. Brevet er sendt til familien for mange år siden fra enken til andremaskinisten og blitt liggende. Nå vil jeg finne ut denne historien.

Enken skriver:

«Den 22-2-37 mønstret Ole Evensen på M/S "Vesteris" som 2. maskinist. Den 12-4-37 blev avmønstring godtatt efter att M/S "Vesteris" blev skrud ned i Kvitsjøen. Alle elleve kom hjem, De greide strabasene i isøde, en dramatisk redning blev det for de.»

Brevet beskriver videre hva som skjedde. Mannskapet fant fort land, men måtte gå i 14 timer, skriver hun, før de kom til nærmeste lille landsby på Kolahalvøya.

Ivar Stokkeland kjenner ikke til historien, men hjelper meg gjerne. Oppe i avisklipparkivet i øverste etasje finner vi skuff på skuff med gamle avisutklipp.

Alt dette er avisartikler som er samlet inn for det som på 30-tallet het «Norges og Svalbards ishavsundersøkelse», forløperen til Norsk polarinstitutt, forteller han.

• Les også: Dette er norsk polarhistorie
• Se også: NRK TV - Norsk polarhistorie: Ishavet lokker - 1:6

Beste samling med polarhistorie

Mens vi leter etter avisutklipp fra våren 1937 om forliset i Kvitsjøen forteller Ivar om biblioteket på Norsk Polarinstitutt. Her finnes en masse publikasjoner om norsk polarhistorie.

– Vi har en av de aller beste samlingene av polarhistorie, bøker, klipparkiv og mapper med personopplysninger. Vi kan finne ganske mye, men må også vise folk til Statsarkivet. Der finns skipsforklaringer, der kan det finnes flere detaljer, forteller han.

Avisutklippene er en av kildene han bruker for å finne svarene. Blant annet ville en dame vite hvorfor en isbre på en av øyene i Antarktis hadde samme navn som hennes oldefar. Ivar fant ut at oldefaren hadde vært delaktig i undersøkelser av øya og isbreen.

– Det er tidkrevende arbeid å bla igjennom utklippene, jeg vet ikke hvor god tid du har, flirer han.

Her er mange utsklipp. Ishavsnæringen var en betydelig næring den gang og det var stor interesse i avisene, ikke minst for forlis.

Jeg leser litt mer fra brevet mens Ivar leter i utklippene.

«I 24 kuldegrader drog de mot det uvisse, ukjent mål, men med ett håp, og bli funnet i live, lysagregat gav mot, dem gikk i 14 timer, da dem så et lys. En ung gutt gav opp, men dem banket han, helte brenvin i han. Og han blev sint, det berget han. (..)… Dem kom til Ponoyfjorden, den måtte den over, lyset de så var på andre siden. Isen var ikke så god, de bandt sig fast med tauet dem hadde tatt med sig, og kom velberget over. En liten lansby var i sikte, hvem som kom dit først var nokk skipper Hendry Olsen, han fortalte m. fingersprog hvor mange som måtte hentes..»

Det var ikke uvanlig at ishavsskuter ble skrudd ned i isen. Ivar Stokkeland finner flere avisutklipp som forteller om dette.

– Der ligger nok en 40-50 skuter på havets bunn i Kvitsjøen, sier han.

«Skrudd ned i isen i 1937»

Mens Ivar leter i avisutklippene går jeg til bildearkivar Ann Kristin Balto i bildearkivet. Hun prøver å finne et bilde av M/S «Vesteris», men uten å lykkes. Hun finner heller ikke bilde av skipper Henry Olsen.

Men i fartøyarkivet finner vi fartøykortet for M/S Vesteris. Her står det:

"Reder: Konsul Gudleif Holmboe. Bygget 1912 i Ølve, Hardanger".

Båten ble ombygget i 1934, bare tre år før den forliste. Videre står det: «Skipper Henry Olsen. Besetning på fangst 15, eksp.tur 9 mann. Akerut disp. 6 køier. Forut er 9 køier. Til 1936 ikke utleid til eksp».

Med handskrift er det føyd til nederst: «Skrudd ned av isen i Kvitsjøen og totalforlist mars 1937».

Ivar leter videre i avisutklippene.

– Jeg er temmelig sikker på at de ble intervjuet når de kom tilbake. Dette er stoff som avisene ville ha, så gi meg litt tid til imorra så skal jeg finne ut mer.

«10 timers marsj i 20 kuldegrader»

Og ganske riktig, dagen etter ringer Ivar Stokkeland. Han har funnet artikler om denne hendelsen.

«10 timers marsj i 20 kuldegrader og snefokk i Ishavsødet», er overskriften i Aftenposten den 27. mars i 1937. Her er skipper Henry Olsen intervjuet.

«Den 9. mars var vi på vei ut av Hvitehavet for å gå til Vesterisen og vi befant oss utenfor Ponoifjorden da det satte inn med sterk østlig kuling, ca. 21 kuldegrader, snefokk og sterk isskruing», forteller han til avisa.

Og han beretter om en dramatisk tur.

«Det var bare ca. 500 meter fra land «Vesteris» ble skrudd ned så til lands kom vi temmelig hurtig, men den videre vandring langs stranden i det ukjente og ulendte terreng med meterhøie snøskavler, i snefokk og i over 20 kuldegrader var en uhyggelig marsj. Da vi omsider efter ca. 10 timers marsj kom frem til Ponoi, var vi alle mere eller mindre forkomne, og 3-4 av karene var næsten helt ferdig. Ingen av oss hadde greid en stor lengere marsj, og flere av oss hadde forfrosset seg», forteller han til avisen.

De kom seg ved hjelp av reintransport og en tråler over Kolahalvøya til Murmansk, der ble de hentet av kystvaktfartøyet M/S «Fridtjof Nansen» og bragt til Tromsø.

Ivar Stokkeland er fornøyd med å ha funnet ut mer om forliset.

– Men dette var en enkel oppgave å løse, mange av oppgavene er nok vanskeligere enn dette, sier Ivar Stokkeland.