Forurensinga fra Norilsk Nikel og Montsjegorsk er like ille nå som på begynnelsen av 90-tallet. Det hevder Bellona i en ny rapport de legger fram i løpet av onsdag. Miljøorganisasjonen mener norske politikere må på banen.
– Disse utslippene er omtrent like store som for 20 år siden. Det viser at produksjonen ved Norilsk Nikel og Montsjegorsk går for fullt, og da er også utslippene betydelige, sier Bellona-leder Fredrik Hauge.
Rapporten har Bellona laget basert på målinger fra Svanhovd, norsk institutt for luftforskningsmålinger, og enkelte tilsvarende tall fra russisk side.
- Les også: - Garanterer full opprydding
Bellona-leder Fredric Hauge vil gjøre utslippene fra Kola til et politisk spørsmål
Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX– Det er uholdbart
Blant annet kommer det fram at Norilsk Nickel fortsetter å slippe ut svoveldioksid og tungmetaller. Bellona-leder Fredrik Hauge mener det er uholdbart.
– Vi ønsker å få saken om utslippene fra nikkelverkene fra Kola opp på øverste politiske dagsorden mellom Norge og Russland.
- Les også: Massiv utslippsøkning i Nikel
Russiske milliardærer
De to største eierne av Norilsk Nickel, Vladimir Potanin og Oleg Deripaska, er begge høyt oppe på Forbes' liste over verdens rikeste, ifølge Vg.no
Deripaska er verdens 57. rikeste, god for 61 milliarder kroner.
Mens Potanin ligger bare fire plasser bak, med en estimert formue på 59 milliarder kroner.
Og i følge Barentssekretariatets Thomas Nilsen er det politiske sporet til Bellona den riktige veien å gå.
– Nikkelverket eies av en styrtrik oligark som neppe hever et øyebryn over hva Stoltenberg måtte mene om utslippene fra en av hans mange fabrikker. Men Potanin lytter i høyeste grad til hva Medvedev sier. Derfor er det riktig av Stoltenberg å ta seg en prat med den russiske presidenten om svovelskyene fra Nikel, sier Nilsen.
- Les også: – Stoltenberg må ta opp nikkelverk
Foreslo pengestøtte
Norske myndigheter har i mange år forsøkt å få russerne til å redusere forurensningen fra Nikel, blant annet ved å tilby kompetanse og pengestøtte til renseteknologi.
Så langt har de ikke kommet i gang med noen omfattende modernisering, og dialogen mellom Norge og Russland om støtten pågår fortsatt.
Klima- og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT) har hatt kontinuerlig overvåkning av luft- og nedbørskvalitet for området langs den norsk-russiske grensen siden 1989. For to år siden merket de en økning i svoveltilførselen, og direktør Ellen Hambro fortalte at de skulle intensivere miljøovervåkningen.
– Det er veldig uheldig at utslippene fra det russiske smeletverket fortsetter. I påvente av en løsning om reduksjon av utslippene, må vi sørge for at forurensningen og konsekvensene av den dokumenteres og overvåkes nøye, sa SFT-direktør Ellen Hambro.
- Les også: Milliardoverskudd i Norilsk Nickel
– Tøyet ble gult
Smelteverket i Nikel
Foto: Skjalg Fjellheim / Scanpix
Cecilie Hansen (Sp)
For tre år siden uttalte da vara-ordfører i Sør-Varanger kommune at utslippene fra Nikel har gjort at innbyggerne i kommunen har måtte tilpasse seg.
– Folk har alltid snakket om at om vindretningen kom fra Nikel, så hang man ikke ut vaska. Svovelen gulner tøyet. Noen år plukker vi ikke multer heller, sa tidligere varaordfører i Sør-Varanger kommune, Cecilie Hansen (Sp).
Men det var ikke bare svovelen som bekymret innbyggerne.
– Det verste er jo de farlige metallene man ikke vet konsekvensen av. Vi må få på plass skikkelig måleutstyr her som kan gi oss et svar på hva vi får i oss, sa Hansen.
- Les også: - Tøyet blir gult
Hauge krever handling
Fredrik Hauge i Bellona mener tilliten til russiske myndigheter i andre miljøspørsmål blir svekket på grunn av forurensingen.
– Russiske myndigheter må forstå at det er umulig å snakke om miljøsamarbeid i olje og gass-sektoren uten at man viser seg sympatisk i en så akutt og konkret sak som dette.
Nå krever Hauge og Bellona handling.
– Her må det rett og slett press til, og det må presiseres at det er russisk ansvar å rydde opp. Hvis ikke russisk miljølovgivning blir tatt til følge i denne saken, så er det vanskelig å tro at den blir tatt til følge i andre saker, sier Hauge.
