– «Mirakelgutten» blir mer og mer lik sin avdøde far

Det skjer sammen med storfamilien på Karnes i Lyngen i Nord-Troms.

– Vi blir tjue til bords, men en mangler - én som savnes dypt, sier mamma Katrine Lilleng Karlsen til NRK.

Ole André Espedal (27), Isak Andrés avdøde pappa, fikk bare ett døgn sammen med sønnen.

Historien om «mirakelgutten» ble kjent både innen- og utenlands i mai i år, få dager etter at han var født og pappa Ole André var død.

• LES OGSÅ: Her møter Isak André sin dødssyke pappa

Mot alle odds

Den gripende historien om det unge paret; sykdom, fødsel og døgnet som en liten familie - berørte svært mange. For lille Isak André kom til verden mot alle odds.

Dagen før Ole skulle starte behandling mot den aggressive kreftsykdommen fikk han og Katrine en siste sjanse til å lage barn. De hadde da forsøkt over lang tid uten å lykkes. På det siste forsøket lyktes de.

Knapt ni måneder senere skjer mirakel nummer to. Tilstanden til Ole er dramatisk forverret, og legene innser at han neppe vil leve lenge nok til å møte sønnen.

Legene framskyndte fødselen

For å gi ham muligheten blir det bestemt å framskynde fødselen. Ett døgn etter at Katrine kommer hjem med Isak André og legger ham i Oles armer for første gang, dør Ole.

– Han var en evig optimist. Han klagde aldri, heller ikke over sin egen sykdom som bare hadde en utgang, sier Katrine.

– Det ordner seg, det skal gå bra. Alt skal gå bra, var hans overbevisning. Han fikk oppleve det beste i livet, sier hun.

Nå ser Katrine framover.

– Vi gleder oss til jul. Forberedelsene er i full gang og det blir stor fest i familien, sier Katrine. Hun er på storhandel i Tromsø sammen med mamma Reidun og lille Isak André når NRK møter dem i adventstiden.

Ligner på faren

Den sprell levende pjokken er som småbarn flest, – stor i øynene og stiv i blikket når mamma triller han rundt i butikkenes juleutstillinger på det store kjøpesenteret.

– Han skjønner at noe spesielt er på gang, forsikrer mamma Kathrine (26).

– Han var prikk lik sin far ved fødselen. Etter det er likheten bare blitt mer og mer påtakelig. Nå kjenner jeg også igjen noe av «rampen» som Ole hadde, sier Katrine og smiler. Krabaten smiler, han også - stolt av sine to første tenner.

Sterkt familiesamhold

Sykepleiestudenten tok permisjon fra sine studier da mannen Ole ble alvorlig syk og hun selv gikk gravid.

Etter sønnens fødsel og mannens død valgte hun å flytte fra Tromsø og hjem til foreldrene i Lyngen. Der har hun bodd siden, og hatt stor støtte i den vanskelige tiden som er gått.

Hun får ikke fullrost sin store familie med foreldre, søsken, svigersøsken, tanteunger med flere. De har stått last og brast hele tida.

– Ikke bare har vi sterke juletradisjoner vi holder i hevd. Vi ferierer også sammen. I sommer ble det tur til Kreta med hele gjengen. Også det en stor opplevelse for både meg og lille Isak André.

• LES OGSÅ: – Jeg er imponert over hva som rører seg i hjertene til folk

Ser framover

Hverdagen består av daglige gjøremål med Isak Andre og i hjemmet hos foreldrene.

Nå ser Katrine framover. Hun vil tilbake til sykepleiestudiene i Tromsø og vennekretsen der.

Etter nyttår vil hun søke Isak André inn i barnehage og finner seg nytt bosted i ishavsbyen.

– Døde stolt og glad

Sorgen og gleden vandrer i lag. Slik har det vært siden Ole ble syk i juli 2012, ni måneder før Isak André ble født.

– Dagen etter at vi kom hjem til Ole og han fikk holde sønnen i fanget, døde han, stolt og glad. Han var en evig optimist, understreker Katrine.

Tross all medieoppmerksomhet hun og sønnen fikk, er hun glad for at hun valgte å stå fram med sin historie. Nå gjør hun det igjen.

– Det føltes som en enorm støtte, og var bare positivt. – I Oles ånd, det også.

Dypt savn

Isak André er snill, nesten altfor for snill.

– Han er blid og lite krevende, synes den nybakte moren.

• SE VIDEOREPORTASJE:

Guttepjokken på åtte måneder er for tida «mannen i hennes liv». Han er riktig nok litt pøbelaktig. Også det et minne om hennes store kjærlighet som hun savner dypt – hele tida. Ikke minst nå som det går mot jul.