Det er hittil i år fanget 2000 tonn snøkrabbe, som er det dobbelte av hele kvoten for kongekrabben.
Havforskningsinstituttet bekrefter at det er ingen kunnskap om hvordan snøkrabben påvirker økologien i havet
– Det er ingenting, sier seniorforsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet.
- Les også:
Flere land deltar
Det er bare to år siden det ble starta fangst av snøkrabbe i vestlig del av Barentshavet, men allerede i år vil det totalt delta om lag 20 fartøy i fisket.
Det er fritt fiske, og også utenlandske fartøy fra Spania og Litauen og andre land deltar.
Samtidig som snøkrabbefiske kan bli en milliardindustri, kan snøkrabben
gi store skader i havet, frykter Havforskningsinstituttet
– Først og fremst fordi den spiser bunndyr og på den måten påvirker bunnfaunaen. På samme måte som kongekrabben gjør i fjordene Finnmark, sier han.
Det russiske havforskningsinstituttet PINRO har i flere år hatt egne forskningsprosjekt på snøkrabbe, mens det norske Havforskningsinstituttet ikke har klart å finansiere egen forskning som basis for en forvaltningsplan.
- Les også:
Ønsker mer forskning
VIDEO: Fiskerne fikk fylt teinene med snøkrabbe.
En av pionerene i den norske snøkrabbefangsten, Gunnar Jensen, støtter kravet om mer forskning.
– Det bør komme på plass. Det bør settes i gang forskning på bestanden i vekst og utbredelse og de positive og negative effektene, sier han.
– Har myndighetene sovet i timen?
– Ja, det kan man si, sier han.
Det har i ikke vært mulig å få et intervju med Fiskeridepartementet om
saken, men statssekretær i Fiskeridepartementet, Amund Drønen
Ringdal, skriver i en e-post at departementet jobber med et
Forvaltningsregime for snøkrabben.
- Les også:
