Hopp til innhold

Isbjørnforskerne så svært få av disse på Svalbard i år

Da Norsk Polarinstitutt hadde sitt årlige tokt for å merke isbjørn på Svalbard, fant de uvanlig få binner med små unger.

Isbjørnunge

Denne isbjørnungen er født i løpet av vinteren, og nylig kommet ut av hiet.

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

jon aars og bjørnunge

Isbjørnforsker Jon Aars forteller at han sjelden har sett så få små bjørnunger som på Svalbard i år.

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

– Blant de bjørnene vi fanget var det bare tre binner med til sammen fire nullåringer, eller unger født i år, forteller isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt (NP).

Han kom for kort tid tilbake fra en månedslang ekspedisjon rundt Svalbard. Hvert år er NP sine forskere ute og teller isbjørnhi, i tillegg til at de bedøver, merker og undersøker rundt 80 isbjørn på Svalbard.

I fjor ble det funnet 16 årsunger blant bjørnene NP merket og undersøkte, et tall som er mer rundt normalen.

Vanskelig å konkludere

– Med tanke på at binnene har ungene med seg i to og et halvt år etter de har født, så skulle i teorien hver tredje binne ha nullåringer, hver tredje ha ettåringer og hver tredje toåringer som de er i ferd med å kvitte seg med om alle ungene overlevde, sier Aars.

Men siden svært mange bjørneunger ikke overlever sine første leveår, vil vanligvis mer enn en tredjedel av binnene ha unger født samme vinter.

veiing isbjørn

Når isbjørnene fanges og bedøves av forskerne, blir de både målt og veid.

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

– Det er vanskelig å konkludere med at funnene våre reflekterer det som skjer i bestanden. Det kan ha vært et dårlig år, eller det kan være at binnene med unger oppholdt seg andre steder eller lå i hi ennå, sier Aars.

Forskerne mener likevel det er grunn til å undersøke nærmere hva dette betyr for bjørnestammen og om det har vært et vanskelig år for isbjørn på Svalbard.

Digitale ørebrikker

Bjørnene NP fanger under vårtoktet sitt blir både veid og målt, men mye av informasjonen om bjørnenes liv, får de ved hjelp av digitalt måleutstyr.

Noen av bjørnene utstyres med radiohalsbånd og flere med ørebrikker som blant annet måler lysforhold.

– Noen av binnene vi fanget i år vet vi har mistet unger siden de seist ble fanget, men ikke alle. Med hjelp av data fra ørebrikkene kan vi for eksempel se om de har gått i hi i løpet av de siste tre årene, sier Aars.

Vanskelige isforhold

Svært dårlige isforhold skapte utfordringer for forskerne på årets tokt, fordi det til tider var for tynn is for forskerne å jobbe på, selv om bjørnen kunne gå på den.

– Jeg har nok ikke sett så dårlige isforhold på våren på de tolv vintrene jeg har jobbet på Svalbard, sier Aars.

Selv om de fleste isbjørnene sannsynligvis har hatt greie forhold på Svalbard i vinter, vil tynnere is smelte tidligere, og gi en kortere issesong på Svalbard.

For andre dyrearter kan den tynnere isen skape større utfordringer. Ringselen får problemer med å lage huler de kan føde ungene sine i når isen ikke har ligget lenge.

Eldre is har strukturer fra skruing og ofte innfrosne breisbiter. Snø samles rundt disse og skaper et beskyttende dekke. Om slike strukturer mangler, kaster ringselen gjerne ungene rett på isen, og de blir raskt tatt av rev, måker og isbjørn.

vind og isbjørnmerking

Ikke bare pent vær under årets isbjørnekspedisjon på Svalbard.

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

– På kort sikt betyr dette at isbjørnen får lettere tilgang på mat. Men ringselen er isbjørnens hovedbytte, og det er begrenset hvor mange år den kan ta alle ungene før det begynner å gå dårlig med bestanden, sier Aars.

Gammel isbjørntelling

Det er ikke gjennomført en grundig telling av bestanden av isbjørn i Barentshavet siden 2004, da den ble anslått til å være på rundt 3000 dyr.

Til tross for fokuset på dårlige isår de siste årene, sier Aars at det ikke er noen automatikk i at isbjørnbestanden har gått ned.

– Sannsynligvis er bestanden fremdeles mindre enn den har vært historisk sett, etter den omfattende isbjørnjakten på Svalbard. Det betyr at det kan være plass til mange flere bjørn enn i dag, selv ved dårlige forhold, sier Aars.

Men prognosene for sjøisen rundt Svalbard er dårlige, og bjørnene er avhengige av is av en bestemt type for å trives.

– Derfor er det viktig at vi holder øye med bestanden jevnlig. Da har vi gode basisdata som viser hva som er normalt, og vi kan se når det begynner å skje drastiske endringer, sier Aars.

n123732

Isbjørnbinna 123732 bor i Hornsundområdet, og er blitt en kjenning for forskerne.

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Gamle kjente

Ekspedisjonene gir også mulighet til gjensyn med gamle kjente. Rundt halvparten av bjørnene som ble fanget i år, har vært fanget tidligere.

– Vi har ei binne som heter N123732. Hun ble første gang fanget som bjørnunge sammen med moren sin i 2003, og har blitt fanget flere ganger siden. Ser vi ei binne av omtrent riktig størrelse i Hornsundområdet, kan vi nesten gå ut ifra at det er henne.

Også i hår ble hun fanget og undersøkt. Både moren, bestemoren og oldemoren var godt kjent for forskerne og har blitt funnet flere ganger i et begrenset område rundt Hornsund.

– Vi har jo et profesjonelt forhold til bjørnene, men det er klart man blir glad når man møter en kjent bjørn, og ser at for eksempel ungene hennes har overlevd, sier Aars.

I år deltok også medlemmer fra WWF på deler av ekspedisjonen. De er med på å støtte den norske isbjørnforkningen, og delte blant annet bilder, videoer og tekster fra forskningstoktet på sine nettsider.