Hopp til innhold

Jålete pleiere gjør pasientene syke

Misnøye med uniformene gjør at helsearbeidere pynter seg opp med både smykker og ringer. Ny forskning viser at det kan få fatale konsekvenser for pasientene.

Helsepersonell med båre

Norske sykepleiere bryter uniformsreglene, og går ofte med ringer eller klokke.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

– Helsearbeidere som bruker ring eller armbåndsur og har lange negler, har mer av blant annet tarmbakterier og stafylokokker, på hendene sine enn de som ikke bruker det. Det er jo klart at da øker risikoen for at du sprer disse mellom pasienter, sier smitteoverlege ved UNN Tromsø, Torni Myrbakk.

Hun er klar på at det er alvorlig å «pynte opp» arbeidsuniformen.

– Pasientene blir utsatt for en smitterisiko som de ikke burde bli utsatt for, forteller smittevernoverlegen.

Bakteriedyrkning ringer

Dette bildet viser en bakteriedyrkning av ringer. Prikkene i glasset viser at det er flust av bakterier under ringene.

Foto: Jan Fredrik Frantzen / UNN

Mange kjente ikke til reglementet

Personen bak forskningen er høyskolelektor Jorunn Andrea Brænd ved avdeling for sykepleierutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hun har blant annet sett på hvorfor de ikke følger uniformsreglene.

– Veldig mange sykepleiere er ikke kjent med at et sykehus har et uniformsreglement. Ledere ved sykehus slår sjeldent ned på reglementsbrudd. De overlater ansvaret til hver enkelt sykepleier, sier Brænd til NRK.

Birgit Nerskogen

Avdelingsleder ved intensivavdelingen på UNN, Birgith Nerskogen. Hun mener det er viktig å fokusere på reglementet.

Foto: Elise Holdal / NRK

Ved Intensiv- og oppvåkningsavdelingen i UNN Tromsø er det spesielt viktig med god hygiene. Derfor mener avdelingsleder Birgith Nerskogen at det må settes fokus på å følge opp reglementet, for å unngå unødig lidelse for pasientene.

– Det er viktig at sykepleiere har kunnskap om hvilke konsekvenser det kan få for pasienten, dersom de ikke følger reglementet. Det må være lav terskel for å si fra dersom en kollega ikke er korrekt antrukket. Pasientsikkerhet er hovedfokus, da bør regler for bekledning være lett å akseptere og etterleve, sier Nerskogen.

– En ekstrem bakterieverden

Susanne Bengtson jobber som spesialsykepleier ved oppvåkningen på UNN. Hun mener det er svært viktig at sykepleiere følger reglene, for det meste av ansvaret hviler på deres skuldre.

– Vi går hver dag i en ekstrem høy bakterieverden, så vi må virkelig være påpasselige på hygienen. Det er ikke til å stikke under en stol at det er vi som bærer rundt bakteriene, selv om det er andre faktorer som også kan påvirke hygienen på et sykehus, sier Bengtson og sikter til renhold av senger og lignende.

Fargerike sokker

Spesialsykepleier Susanne Bengtson ved UNN, liker å piffe opp uniformen med fargerike sokker, som er i tråd med reglementet på UNN.

Foto: Elise Holdal / NRK

Misfornøyd med uniformene

I forskningen har Jorunn Andrea Brænd sammenlignet sykepleiere og kabinpersonell. Den viser blant annet at kabinpersonell er fornøyd med uniformen, og derfor ikke trenger å bryte reglementet.

Jorunn Andrea Brænd

Jorunn Andrea Brænd i en uniform som ligner de klassiske og feminine kjolene som ble brukt til rundt 1990. En del sykepleiere vil tilbake til dette.

Foto: Kari Oliv Vedvik / Høgskoleavisa

Mens sykepleiere er misfornøyde med uniformen sin.

– Når det er uniformsreglementer som ikke underbygger det ønsket om å få lov til å fremstå individuelt og vise hvem man er, så finner vi smutthull for å pynte det opp likevel. Det er der vi finner uniformsreglementsbruddene. Vi vil gjerne vise omverden hvem vi er. Det er kanskje noe som har kommet sterkere fram i senere tid, forteller Brænd til NRK.

Forskningen viser at en del kvinnelige sykepleiere vil tilbake til de klassiske og feminine kjolene som ble brukt enkelte plasser fram til rundt 1990.

– Pasientsikkerhet må gå foran

Smittevernoverlege Torni Myrbakk forstår misnøyen med uniformene.

– Spesielt på UNN Tromsø har vi et litt trist utseende, og et antrekk som kan være misfarget og krøllete. Det ser ikke fint ut, det gjør ikke det. Hadde vi kunne bære det med litt mer stolthet, hadde det kanskje vært lettere å få folk til å etterleve reglementet, forteller hun.

Hun legger til at hun kan kjenne seg igjen i at folk vil pynte seg, men at når folk har valgt å være helsearbeidere, så må sikkerheten til pasientene komme før det behovet.

Torny Myrbakk

Smittevernoverlege ved UNN, Torni Myrbakk, savner konsekvenser for brudd på reglementet.

Foto: Elise Holdal / NRK

Savner konsekvenser av regelbrudd

På UNN har de erfart hva dårlig hygiene kan føre til. De har lenge vært høyt på listen over infeksjoner.

Derfor har de lagt ned nulltoleranse for ringer og lignende som øker smittefaren. Myrbakk savner likevel konsekvenser for ansatte som bruker dette i arbeid med pasienter.

– Dessverre har vi ikke per i dag gode nok sanksjonsmuligheter for ansatte som ikke vil forholde seg til retningslinjene. Det savner jeg i det daglige, sier Torni Myrbakk.

Bakteriedyrkning klokke

Et armbåndsur kan bidra til alvorlige sykehusinfeksjoner.

Foto: Jan Fredrik Frantzen / UNN