Alene på hotell ga kvinnelige professorer

– Støtten vi fikk fra universitetsledelsen var avgjørende, sier Tone Skinningsrud som like før jul ble professor i lærerutdanning og pedagogikk.

Hun er en av atten kvinner som nylig har fått professorstilling og som gjør at Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet troner øverst på listen blant universitetene når det gjelder andel kvinnelige professorer.

Grepene universitetet tok for å få opp andelen kvinnelige professorer var avgjørende for Skinningsrud.

Bunnrekord – noe måtte gjøres

I 2001 hadde universitetet rekordlav antall kvinnelige professorer, bare ni prosent. Noe måtte gjøres. I dag har universitetet 30,5 prosent og ligger dermed øverst på tabellen blant breddeuniversitetene. Landsgjennomsnittet er på 25 prosent.

I 2010, da tallet var 24,6 prosent, bestemte ledelsen ved universitetet å ta grep. Målet var på få 30 prosent kvinnelige professorer innen 2013. Det målet nådde universitetet i november i fjor.

Og det var enkle, men utradisjonelle grep som skulle til for å komme vekk fra den negative rekordlisten.

– Vi har ikke veldig mange tilsettinger til professorater hos oss. Skulle vi nå målet, skjønte vi snart at det ikke kunne skje gjennom eksterne tilsettinger. I stedet måtte vi rett og slett utvikle våre egne folk, sier seniorrådgiver Marit Fagerheim til nettstedet Forskerforum.no.

Dermed ga universitetet utfordringen til alle fakulteter og institutter om å finne kvinnelige ansatte med aktuell kompetanse som burde kunne kvalifisere seg til toppstillinger innen 2013. Femti navn ble meldt inn av dekanene og instituttlederne og den toårige prosessen var i gang.

På hotell for å skrive

– Det å bli pekt på av instituttlederen var en skikkelig opptur for mange av kvinnene, sier Fagerheim til NRK. At kvinner underkommuniserer sine evner er jo en kjent sak, tilføyer hun.

Gjennom prosessen som ble satt i gang, fikk kvinnene mer informasjon om hva som måtte til, de fikk opplæring i å skrive cv-er og de fikk hjelp til å finne ut hva som ville være lurt å gjøre.

– Gjennom å skrive søknader fikk de en oversikt over hva de hittil hadde publisert og for mange av dem var det en aha-opplevelse å se hva de faktisk hadde gjort av skriftlige publikasjoner, sier Fagerheim.

– De hadde hatt lite tid til å konsentrere seg om egen forskning, de hadde påtatt seg en rekke administrative oppgaver, forteller Fagerheim.

De som ble valgt ut ble sendt ut til Sommarøy på hotell. Her fikk de sammenhengende tid til å forske og publisere, noe som var en mangelvare fra før. De var her en ukes tid fire ganger i løpet av perioden.

–På hotellet fikk de oppredd seng, ferdiglaget mat og fred for familie eller kollegaer, de fikk anledning til en egotrip, sier Fagerheim.

Samtidig hadde de tilgang til toppforskere og veiledere. Det var imidlertid opp til dem selv hvem de ville bruke. Skriveukene på Sommarøy ble et suksesskriterium for hele prosjektet, sier Fagerheim.

42 kvinner deltok på prosjektet og av disse har 18 nå fått en toppstilling.

– Stimulerte selvfølelsen

Tone Skinningsrud kan skrive under på at oppbackingen fra universitetsledelsen har vært viktig. Hun kan ikke vektlegge nok det at ledelsen tok grep og var delaktig i prosjektet.

Da hun ble professor like før jul hadde hun vært ansatt siden 1976. Hun har vært instituttleder flere ganger, hun har veiledet studenter.

– Det var alltid noe som skulle gjøres, andre som trengte hjelp, så jeg nedprioriterte min egen forskning, sier hun til NRK.–Det at ledelsen signaliserte så tydelig at de var interessert i oss og ga oss støtte var til veldig stor hjelp. Det var svært stimulerende for selvfølelsen.

I desember i 2011 var Universitetet på god vei til å nå målet, da var 27,4 prosent av professorene kvinner. Allerede da lå de på topp i landet, se lenke.