Hopp til innhold

Finnmarkinger vil kvitte seg med sin egen Herre

10 år etter at finnmarkingene ble herre i eget hus, vil svært mange i Finnmark kvitte seg med de nye eierne.

Eva Josefsen

Forsker Eva Josefsen presenterer rapporten der nesten halvparten av Finnmarks befolkning vil legge ned Finnmarkseiendommen.

Foto: Marte Lindi

Jan Olli

Direktør i Finnmarkseiendommen Jan Olli på plass på pressekonferansen for å høre folkets dom over institusjonen.

Foto: Marte Lindi

Nå i formiddag legger Norut Alta fram en ny forskningsrapport om Fefo - Finnmarkseiendommen. Fefo eier og forvalter det aller meste av landarealet i fylket - et område på størrelse med Sveits.

Men 10 år etter at Fefo overtok fylket fra staten og finnmarkingene ble herre i eget hus, får de en hard dom i Norut-rapporten.

Lav oppslutning

Forskernes konklusjon er at folk i Finnmark har en generell lav oppslutning om FeFo som institusjon. Dette forklares med med folks holdninger til iverksetting av samiske rettigheter. Finnmarkseiendommen ble nemlig til som et resultat av samerettskampen og Finnmarksloven - en lov som ble møtt med 11.000 protest-underskrifter.

Ronny Berg

Ronny Berg (Frp) ønsker å legge ned FeFo.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Undersøkelsen viser at hele 44 prosent vil legge ned FeFo.

Varaordfører i Alta Ronny Berg (Frp) er ikke overrasket over den lave oppslutningen om Fefo.

– Jeg er langt i fra sjokkert over funnene. Vi er på ingen måte blitt herre i eget hus med Fefo.

– FeFo har dobbeltrolle

Hytta til Bente Hætta

Finnmarkseiendommen forvalter land og vann i Finnmark. Nå viser en ny rapport at folk ikke har tillit til institusjonen.

Foto: Bente Hætta

Frp har vært motstandere av Finnmarkseiendommen, og ønsker å legge den ned.

– Det viser at folk i Finnmark er enige med oss. Og det er jo ikke rart. Jakt har blitt dyrere, boligtomter og næringstomter har blitt dyrere, og ikke minst har det blitt mye unødvendig tidkrevende og kostnadskrevende byråkrati for kommunene, sier Berg.

Vekstområdene i Finnmark har vært kritiske til at de har måttet betale markedspris for boligtomter etter at FeFo tok over som grunneier i Finnmark.

– De har tatt en dobbelrolle, der de på den ene siden skal forvalte land og vann til beste for folk i Finnmark, og på den andre siden tjene penger. Det gjør det vanskelig å for eksempel tilrettelegge for en sosial boligpolitikk, sier Berg.

Han tror folks lave tillit til Fefo nå vil skape en ny debatt på om FeFo.

FeFo og priser

Etter at Finnmarkseiendommen (FeFo) overtok forvaltningen av Finnmark fra staten, ved Statskog, har hyttetomtprisene steget med opptil fem ganger så mye, fiske etter laks og rypejakt er blitt dyrere, mens elgjakta er blitt billigere.

Foto: Fotomontasje / NRK

Sliter med "ryggsekk"

FeFo-direktør Jan Olli mener de sliter med gamle holdninger.

– Vi ser at den lave støtten skyldes motstand mot Finnmarksloven og særlig det samiske aspektet. Dette skal vi ikke skjule. Og vi er veldig stolt over bakgrunnen for hvorfor FeFo ble oppretta. Våre brukere er godt fornøyd med oss. Så oppsummert er det ikke fordi vi gjør en dårlig jobb at vi har en lav støtte, men det skyldes den "ryggsekken" vi fikk med oss da vi ble etablert.

Får også støtte

Forskerne i Norut forklarer den lave oppslutninga i dag med de «forestillinger og forventninger som befolkningen hadde om samiske rettigheter, antakelser og særrettigheter og privatisering. Dette viser at folks oppfatninger er formet av prosesser som fant sted i 10-årene før FeFo ble etablert».

Selv om Frp's Ronny Berg er kritisk til FeFo, mener forskerne å dokumentere en tosidig holdning til FeFo: Selv om mange vil fjerne FeFo, finnes det også de som støtter den jobben som gjøres gjennom differensiering av adgang til høsting, innføring av jaktsoner for rypejakt og til dels også markedsprising av tomter.

«Et sentalt funn i befolkningsundersøkelsen er at kunnskapen om og kjennskapen til FeFo er svak. Blant næringslivskundene og de aktive ressursbrukerne er situasjonen en annen, noe vi forklarer med større kontakt og erfaring med FeFo», skriver forskerne Else Grete Broderstad, Eva Josefsen, Siri Ulfsdatter Søreng.