Enkelte regioner vil kunne bli selvforsynt i større grad om noen år.
– Men det avhenger mye av utbyggingstakten både av vindkraftanlegg og mindre vassdragsutbygginger i såkalte småkraftverk, mener direktør i Alta Kraftlag Per Erik Ramstad.
– Det var ikke noe poeng for oss å starte opp for så kort tid. Hadde det vært langvarig, så kunne vi med omkoblinger kjørt forsyning på eget nett, sier han.
Derfor er det viktig å øke takten i kraftutbyggingen både av småkraftverk og vindkraft i fylket, sier han.
- Les også:
Ser mot Melkøya
En del av kraftverkene vi har i Finnmark kan ikke kjøres for fult om vinteren, og derfor produseres det idag ikke nok til å være selvforsynte.
Skulle strømmen bli borte over flere timer, så er også Melkøya en mulighet. Etableringen av gasskraftverket på Melkøya bidrar derfor stort til forsyningssikkerheten.
– Melkøya produserer mer en det folk kanskje er klar over. De er mye større enn Alta kraftverk. Det er på 225 megawatt og Alta kraftverk er på 180 megawatt, sier han.
- Les også:
Ønsker mer vindkraft
Det beste hadde vært om vi hadde vannkraftverk der vi kunne regulere produksjonen etter behovet. Det har vi ikke mange av i Finnmark, sier kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett. Hun understreker potensialet i vindkraft i fylket.
Vindkraften bidrar godt og hjelper oss i anstrengte perioder. Men det må være vindkraft som ikke ligger i samme område der det er uvær, hvis det er uvær som er problemet. Så vindkraft kan drives hele året, men vi kan ikke basere forsyninga på kun dette. Derfor har vi forsyninger gjennom kraftledninger sørfra, sier hun.
- Les også: