Med 115 mot 74 stemmer sa det finske parlamentet ja til å bygge et kjernekraftverk i Pyhäjoki, ca. 15 mil fra Norrbotten-kysten.
Dagens avgjørelse var ventet. Allerede i september godkjente den finske regjeringen kjernekraftselskapet Fennovoimas søknad om bygge et atomkraftverk, skriver SVT.
– Vi vil generere utslippsfri elektrisitet for Fennovoimas eiere på en forutsigbar og rimelig pris for flere tiår framover. Denne store investeringer vil skape arbeidsplasser og gi et sårt tiltrengt løft for økonomien, sier Toni Hemminki, administrerende direktør i Fennovoima.
Russisk avhengighet
Den planlagte byggingen av et kjernekraftverk er blitt forsinket. Blant annet har den russiske statskontrollerte selskapet Rosatom kommet inn i bildet som partner og som leverandør av anlegget.
- Les også:
Rosatom eier 34 prosent av selskapet, og kritikere mener at Finlands energiforsyning blir altfor avhengig av Russland.
– Veldig trist
– Det er politisk flertall for kraftverket, men det er ikke dermed sagt at de har nok penger til å faktisk bygge det til syvende og sist, sier Nils Bøhmer i Bellona.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpixDaglig leder og fagrådgiver ved atomspørsmål for Bellona, Nils Bøhmer, er meget skeptisk til det nye atomkraftverket.
– Vi syns det er veldig trist. Vi har tidligere sett at russiske atomkraftverk har hatt mindre fokus på sikekrhet enn tilsvarende vestlige reaktorer. I tillegg vil Finland bli sterkere bundet opp mot Russland ved at de bruker russisk atomteknologi, og vil måtte basere seg på russisk atombrenselimport, sier Bøhmer til NRK.
Den finske regjeringens krav er at minst 60 prosent av aksjene i Fennovoima skal være eid innenlands eller innenfor EU.
- Les også:
Og selv om kjernekraft er utslippsfri elektrisitet, mener Bøhmer det er en veldig dårlig beskrivelse.
– Det er utslippsfritt så lenge det ikke skjer ulykker. Atomkraft skaper også store menger høyrisikoavfall som må håndteres sikkert i mange hundre tusen år.
Stor svensk motstand
Kjernekraftmotstand på den svenske siden av Bottenviken har vært kraftig.
Tidligere denne uken reiste en delegasjon til Finland for å overlevere protestlister med 20.000 underskrifter til den finske regjeringen.
– Det har vært stor svensk motstand fordi man nå blir nabo til et russisk atomkraftverk som vi frykter vil ha dårlig sikkerhet. I tillegg blir dette atomkraftverket bygget i en allerede sårbar arktisk natur, hvor vi ser at forurensing blir liggende lenger fordi man har andre klimaforhold enn andre steder, sier Bøhmer.
- Les også:
- Les også:
Her skal atomkraftverket ligge.
Foto: FennovoimaFortsetter kampen
Og når den finske og delvis statseide energiselskapet Fortum nylig annonsert at de skulle bli eier av Fennovoima, var problemet med innenlandske eierandeler løst.
- Les også:
– Det er forferdelig. Jeg føler stor sorg, men samtidig føler jeg at dette kan vi ikke akseptere. Vi må fortsette å kjempe. Vi vet at det er en stor offentlig opinion mot dette, sier Lena Lagerstam i Morjärv, Norrbotten. Hun er kontaktperson for nettverket Nuclear-fri Bottenviken.
– Finnene blir mer avhengige av Russland
Seniorforsker Indra Øverland ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier det er et paradoks at finnene med dette vedtaket gjør seg mer avhengig av russisk energi, samtidig som skepsisen mot Russland øker.
Seniorforsker på Nupi, Indra Øverland, sier finsk økonomi er så tett vevet sammen med Russlands, at det er vanskelig for landet å rive seg løs.
Foto: NUPI– Finlands forhold til Russland er preget er en sterk økonomisk avhengighet, og samtidig er de redde for sin mektige nabo, sier han.
Det statseide russiske energiselskapet Rosatom er inne på eiersiden med 34 prosent i det nye kjernekraftverket i Pyhäjoki, og det er russerne som skal lede byggingen. Rosatom både eier, bygger og fører kontroll med russisk atomenergi.
Øverland peker på at avtalene om dette atomkraftverket har eksistert i en årrekke. Dermed ville det vært svært vanskelig for finnene å kaste russerne ut, selv om mange er blitt skremt av Russlands fremferd overfor Ukraina.
Øverland sier det er mange finner som ønsker en tøffere linje overfor Russland, men at de to landenes økonomi er vevet så tett sammen at det vil bety problemer om finnene skulle endre kurs.
Økende skepsis
Skepsisen mot Russland er økende i Finland, og flere har tatt til orde for at Finland heller bør søke mot den vestlige forsvarsalliansen Nato. Antydninger i en slik retning blir tatt svært ille opp i Russland, som har protestert kraftig mot at det alliansefrie nabolandet trekkes nærmere Nato.
Øverland sier en fortsatt finsk Nato-flørting vil bli tolket som fiendtlig og en regelrett krigserklæring i Russlands øyne.
– I det lyset er det forståelig at finnene både er redde og forsiktige i forhold til en så mektig nabo, sier han.
- LES:
