Hopp til innhold

Elevene lærer ikke om Norges krigshistorie i skolen

70 år etter tvangsevakueringa og brenninga av Nord-Troms og Finnmark er historien i ferd med å forsvinne ut av skolen.

Vadsø i ruiner 2. verdenskrig

Dette kjenner ikke mange 10. klassinger til: Slik så det ut i Finnmark etter frigjøringen høsten 1944. Vadsø er så godt som jevnet med jorden etter tyskernes tilbaketrekning og den brente jords taktikk. Bildet viser ruinene av forretningsstrøket i Vadsø.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Det er ingen krav til å lære noe om den norske krigshistorien i skolen i dag.

Læreplanen for grunnskolen stiller ingen krav til dette, og det er dermed opp til kommunene sjøl å velge om de vil undervise i krigshistorien eller ikke.

Et eksempel på dette er elevene i 10. klasse ved Ruseløkka skole i Oslo, som ikke er helt sikker på hva som skjedde i Finnmark og Nord-Troms på slutten av 2. verdenskrig.

– Det var et eller annet med noe brenning av bål eller noe - eh, eller nei, jeg vet faktisk ikke, sier 10. klassing Ane Gregersen.

10. klassinger i Oslo kjenner ikke til krigshistorie fra vårt eget land. Spesielt ikke hva som skjedde i Nord-Troms og Finnmark på slutten av 2. verdenskrig.

Skoleelever kjenner ikke til historiene fra 2. verdenskrig, spesielt ikke tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms. Video: Jan Harald Tomassen

– Har ikke lært det på skolen

I skolegården på ungdomsskolen i Oslo, er hendelsene i Finnmark for 70 år siden for mange ganske fjern.

– Jeg tror ikke vi har lært om det på skolen, så jeg vet egentlig ikke så mye om det, sier Gregersen.

Det er kanskje ikke så rart, for det står ingenting konkret i læreplanen for 10.-klassingene, at brenning og tvangsevakuering av en hel landsdel skal være tema.

Det som derimot står i læreplanen er den samiske historien, den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjon.

Læreplanen i norsk skole

Læreplanen man har i norsk skole, der det er markert hvilke historiske hendelser som konkret er nevnt.

– Elevene må tenke selv

Harald Frode Skram har drevet skoleforskning og lærerutdanning ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er mer opptatt av at elevene skal lære seg å tenke sjøl.

Harald Frode Skram, pensjonert historiedidaktiker

Harald Frode Skram, pensjonert historiedidaktiker ved institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Oslo.

Foto: Jan Harald Tomassen

– Man skal ikke nødvendigvis pugge årstall, eller lese om at så skjedde det og så skjedde det. Slike kunnskaper som du stort sett bare har bruk for til å løse kryssord eller til å delta i quiz med, sier Skram.

Han er ekspert på undervisningslære, men mener kildekritikk er vel så viktig som konkrete hendelser for elevene.

– Dette er et utvalg av de utallige hendelsene som skjedde. De er foretatt av noen som da forsøker å påtvinge andre denne måten, den samme måten å tenke på, innbefattet de verdiene som ligger bak det utvalget som er tatt, sier Skram.

10. klassingene Ane Gregersen og Teodor Thyvold ved Ruseløkka skole i Oslo

10. klassingene Ane Gregersen og Teodor Thyvold ved Ruseløkka skole i Oslo, får ikke lære om blant annet tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig.

Foto: Jan Harald Tomassen

Noen kjenner historien

En lite konkret læreplan til tross – med egeninteresse kan man få med seg mangt.

Og for Teodor Thyvold er ikke andre verdenskrig noe fremmed og ukjent fra fortida.

– Jeg vet vel en god del. Andre verdenskrig er det tema jeg liker best i historie, sier han og forteller hva han kan om tvangsevakueringa og brenningen av Finnmark og Nord-Troms;

– På slutten av krigen, sånn rundt 1944 så innså tyskerne at de måtte trekke seg tilbake lenger ned i landet. For å forhindre at russerne skulle få litt flere forsyninger så brente de ned flere store byer og gårder. Det ødela livet til flere bønder og sivile, forteller Teodor Thyvold.

Tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark

Laster innhold, vennligst vent..