– Det er ikke spesielt mange samer i Haugesund

To måker flakser ut på scenen, og presenterer seg som Biráš ja Boreš, eller Sving og Svang, oversatt til norsk. Samiske gloser kastes ut i rommet med perfekt schwung fra scenekanten.

– Samisken har åpnet mange muligheter for meg. Vi står på en av dem akkurat nå. Og den følelsen jeg har fått av å kunne et språk som tilhører dette folkeslaget, det gjør jo noe med selvfølelsen, sier Eirik Høie Mortensen.

– Jeg føler meg mer hel, det kan høres litt klisjé ut, men på mange måter er det sånn det føles, sier Eirik. Når han svarer skarrer han på r-ene i et tonefall klassisk for sørvestlandet. Han har kommet hit fra Haugesund for å jobbe som skuespiller i det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš.

• LES OGSÅ: Vil redde samiske språk
• LES OGSÅ: Rekordpåmelding på samiskkurs

Hjemme i minus 39

Det er pause i gjennomgangen av scenene, og vi er ute for å kjøpe lunsj. Det knirker i den kalde snøen under føttene på rogalendingen som føler seg så hjemme her i bygda.

Faren hans er herfra, fra Kautokeino i Indre Finnmark. Men det var likevel langt ifra noen selvfølge at Eirik skulle lære seg samisk.

– Det begynte med en interesse for samisk da jeg var liten. For det var mange i klassen min på barneskolen i Haugesund som fikk lære seg morsmål, enten det var bosnisk eller thai, og så stusset jeg sånn på dette, fordi vi var jo samiske. Så jeg dro hjem til mamma og pappa og spurte: «Kan jeg få lære samisk?» De kikket bare rart på hverandre, og svarte at det kunne jeg sikkert få, sier Høie Mortensen.

Problemet var bare et ingen visste noe om samisk undervisning i Rogaland. Dermed tok Eirik selv kontakt med fylkesmannen i Rogaland og fylkesmannen i Finnmark for å få bekreftet at han hadde krav på samiskundervisning. Og det hadde han.

– Jeg er en stolt same

Eirik fikk etter hvert samisk fjernundervisning, og fikk også dra til Kautokeino for å gå på skole der gjennom fjernundervisningsopplegget, såkalt hospitering, et par uker i året.

– Det å lære samisk betød utrolig mye for meg. Mye fordi det er min identitet, jeg er en stolt same, og jeg har lyst til å være samisk. Og det å kunne ta videre den samiske kulturen og språket er utrolig viktig. Når jeg en dag får unger, så ønsker jeg å lære dem samisk. Det er ikke spesielt mange samer i Haugesund, og det å da kunne bevisstgjøre folk også her om at den samiske kulturen og språket fortsatt lever, og kunne bringe det videre, det er viktig for meg, fordi det er en del av meg, forklarer Høie Mortensen.

– Hva tenkte familie og venner i Haugesund om at du ville lære deg samisk?

– Pappa vokste opp under fornorskningstida, og da var jo ikke det å snakke samisk noe en skulle gjøre. Så han lærte verken å lese eller skrive sitt eget morsmål, og ble derfor veldig glad for at jeg ville ta det videre.

Det river i nesehårene, og ansiktet føles stivt. Det er minus 39 i Kautokeino, men Eirik har ikke på seg lue.

– Man kan ikke være liksom-same. Enten så er man samisk, eller så er man ikke samisk, flirer Eirik Høie Mortensen.

– Modig gjort

Før Eirik flyttet hit, til vidde og vinter, gikk han på teaterskole i New York. Det å stå på en scene er det beste han vet. Og selv om Beaivváš ikke var målet da han gikk inn for å lære seg samisk, så har språkkunnskapene gjort det mulig å leve av drømmen.

– Det er første gang vi har en samisktalende rogalending på scenen her, så det er veldig spesielt, sier Haukur J. Gunnarsson som har vært teatersjef i til sammen 14 år ved Beaivváš.

– Jeg synes det er fantastisk modig, og jeg syns det er tøft gjort, og det følger en veldig fin energi med den typen pågangsmot, sier Gunnarsson.

• LES OGSÅ: Varaordføreren fra Frp får stipend for å lære samisk
• LES OGSÅ: Sametinget bør være samlet i språkspørsmålet

300 tar samisk på skolen

Om lag 300 elever i grunnskolen får samisk fjernundervisning i Norge årlig. Sametingsråd Silje Karine Muotka håper at enda flere vil lære seg språket.

– Vi trenger enda flere som velger å lære seg å snakke samisk, for vi har et kjempestort behov for fagfolk i ulike yrker, som kan samisk. Det å kunne språket kan åpne mange dører, og gi muligheten til mange spennende jobber, sier Muotka.

– Det bor mange samer utenfor samiske forvaltningsområder, og derfor er fjernundervisning er et veldig viktig tilbud. Min visjon er jo at vi i Norge skal bli verdensledende, og en foregangsnasjon på gode løsninger for fjernundervisning. Det har vi alle muligheter til å kunne oppnå, og vi har et begrunnet behov for å prioritere nettopp dette emnet.

– Vil bli verdensledende på fjernundervisning

Undervisningsdirektoratet jobber nå med å utarbeide et overordnet rammeverk for fjernundervisning i Norge. I dag er det ulik praksis for hva fjernundervisningen innebærer i de forskjellige kommunene. Noen elever blir for eksempel tilbudt hospitering i samiskspråklig område, andre ikke.

– Hvis vi blir verdensledende på fjernundervisning vil det ha mye å si, fordi hvis vi lager et velfungerende system, så vil det kunne ha stor overføringsverdi. Ikke bare for urfolk, men det kan være norske unger plassert i utlandet, som trenger undervisning på norsk, eller andre minoritetsspråklige elever i Norge som trenger undervisning på sitt språk, sier Muotka.

Eirik Høie Mortensen tror for sin del at det var nettopp hospitering i Kautokeino som gjorde at han lærte seg språket såpass bra.

– Det som hjalp meg mest var det å komme opp hit, og nesten bare tvangslæres, – det å bli slukt inn i språket og kulturen. Det var turene opp hit som utgjorde den største forskjellen for min del. Så hvis en sitter der hjemme og har en samisk mor eller far, så vil jeg anbefale å dra på skolen og si at du har krav på å lære deg samisk!

Eirik tar på seg måkehatten igjen, og gjør seg klar til neste scene. Rogalendingen er kanskje en fremmed fugl her i vinterland, men han flakser uansett svært naturlig og stilsikkert rundt på scenen.

• LES OGSÅ: Krever samiskkurs for innvandrere
• SE OGSÅ: Lærte samisk over Skype