– Jeg står i elleve grader, tåke og vind. Man slipper i hvert fall svetten og solkremen som alltid svir i øynene da, ler guttene Jonas Berg Kristiansen og Kjetil Bjørndalen Traaen.
Først har de reist rundt fire timer med tog. Så noen timer med fly, deretter tre timer bil. Og litt ferje inni der igjen. Et par reisedager har de lagt bak seg før de ankom Sørøya i Hasvik kommune.
– Ja, det har vært en lang reise fra Østlandet, forteller guttene som besøkte Sørøyrocken for første gang.
Avslo sydentur
Da østlandsgutta gikk på folkehøyskole, ble Jonas kjæreste med Ann-Cecilie Henriksen som nå har invitert guttene opp til Finnmark.
– Jeg ble faktisk også invitert til Ayia Napa, men fikk høre om Sørøyrocken, og da ble det rocken, sier Kjetil.
Men han kjenner på hvordan det er å henge med et kjærestepar på festival.
– Jeg er jo femte hjul på vogna og samtidig Norges største p-pille, ler Kjetil.
– Er det verdt det?
– Det er lett verdt det. Det er trivelig å være her, bedre enn Syden, noe ordentlig norsk. Syden slår ikke dette her, sier Kjetil.
– En evig gladrocker
– Jeg ble anbefalt av en venninne å dra hit, og så bare ble det sånn. Man skal gjøre det man har lyst til, ihvertfall av og til, sier festivaldeltaker Grete Utsi.
Hun har kjørt motorsykkel til Hammerfest og så tatt hurtigbåt over til Hasvik for å komme seg på festivalen. Hun forteller om en nydelig tur til Sørøya.
– Når barna er blitt store kan man ha motorsykkel, og det er blitt mitt gull, sier Grete.
Hung syntes campingliv og festival er riktig så koselig og er ofte å finne på liknende treff.
– Jeg er en evig gladrocker. Jeg koser meg veldig på festival, sier Grete.
Liten og intim
– Været legger en liten demper, sammenliknet med i fjor da vi hadde strålende sol, men det gjør egentlig ikke noen ting. Vi storkoser oss her, det er folket som gjør det, forteller Raymond Småvik.
Sørøyrocken ble startet i november 2011 av lokale ungdommer som ønsket å skape noe nytt ytterst ute i havgapet på Finnmarkskysten. Den første festivalen trakk 1 200 publikummere, i 2013 steg tallet til 2 000 personer.
Raymond Småvik syntes ikke det skal bli noen kjempestor festival.
– Det blir bare bedre og bedre, samtidig holder de det lite og intimt. Heldigvis blir det ikke større. Det er en fantastisk festival, sier Raymond.
