Aslak Jacobsen Hætta ble sammen med Mons Aslaksen Somby sett på som lederne av opprører i Kautokeino i 1852.
Opprørerne drepte da handelsmannen og lensmannen i bygda. De satte også fyr på huset til handelsmannen og pisket sognepresten.
Kontroversielt
Flyselskapet Norwegian har nå bedt folk om råd om hvilke betydningsfulle personer i Norge som fortjener å pryde haleroret deres fly.
Noen har nå valgt å nominere Hætta.
– Jeg ville i hvert fall ikke hedret han på denne måten. Man skal følge lov og orden, og selv på den tiden var det jo helt klart at dette var drap, ikke noe annet, sier historiker Henry Minde ved Universitetet i Tromsø.
Ukjent for Norwegian
Hurtigrutens grunnlegger Richard With er en av de som i dag har fått plass på Norwegian sine haleror.
Foto: Svein SpjelkavikDermed kan en drapsmann, som i sin tid dømt til døden ved halshugging, bli valgt som kandidat fra Finnmark.
Flyselskapet var ikke klar over den kontroversielle historien til kandidaten da NRK tok kontakt tirsdag.
– Det er folk sjøl som nominerer kandidater til kåringen. Men før vi går til en finalerunde må vi vurdere om de som er nominert oppfølger de kriteriene vi har satt, uttaler kommunikasjonsrådgiver Astrid Mannion i Norwegian.
Helter på film
I tillegg til Hætta er også Ellen Aslaksdatter Skum nominert som halehelt.
Ho hadde også en sentral posisjon i opprøret, men ble bare dømt til straffearbeid.
Det er svært delte meninger i om opprørerne i det samiske samfunnet. Enkelte ser på opprøret som berettiget, men dette synet deles langt i fra av alle. I Nils Gaups storfilm fra 2009, var opprørerne fremstilt som heltene.
- Les også:
Uenige forskere
Førsteamanuensis Bård A. Berg ved Universitetet i Tromsø har tidligere skrevet om Kautokenio-opprøret. Han sier at han skjønner at enkelte har nominert Hætta.
– Enkelte vil kanskje mene at opprøret var en kriminell handling, og at dette blir å hedre en kriminell. Jeg ser det ikke på den måten. Kautokeino-opprøret var et opprør mot en sosial og økonomisk undertrykking av samene. Hvis man ser på dette som et opprør mot en hårreisende behandling av samene fra norske myndigheter, må man forstå det som et opprør og ikke en kriminell handling, sier Berg.
Hans kollega ved universitetet, Henry Minde, er derimot svært uenig. Han mener opprørerne, som var sterkt påvirka av læstadianismen, var religiøse fanatikere.
– De drepte på vegne av sin religion. Det ville være som man skulle hedre al-Qaida, sier Minde.
Forsiktig sametingspresident
Sametingspresident Aili Keskitalo fra Norske samers riksforbund svarer svært diplomatisk når ho får spørsmål om kandidaturet til Hætta.
Sametingspresident Aili Keskitalo.
Foto: Norske Samers Riksforbund– Jeg var ikke klar over at han var kandidat og gjør meg egentlig ikke noen tanker om det. Jeg bare registrerer at det er flere gode samiske kandidater som er foreslått. Dette er forslag enkeltpersoner fremmer og du vil sikkert finne mange kandidater det vil være ulike meninger om, sier Keskitalo.
– Hvis vedkommende er nominert som halehelt, må man jo forutsette at enkelte mener han fortjener denne typen oppmerksomhet. Og han er jo utvilsomt en historisk person, legger ho til.
Praktiske problemer
Forsker Ivar Bjørklund ved Tromsø museum har jobbet mye med forholdene rundt Kautokeinoopprøret. Han vil ikke blande seg inn i diskusjonen om Aslak Jacobsen Hætta skal havne på halen til Norwegian sine fly. Men flyselskapet vil uansett få et praktisk problem dersom de ønsker å gjøre dette.
– Det fins ikke noe bilde av mannen. Enkelte av de andre opprørerne fins det bilder av, men ikke av Hætta. Dermed blir dette vanskelig, sier Bjørklund.
- Les også:
- Les også:
