Dette er en hel skole!

– Det er skolen som holder bygda i hop. Uten den er det ingen som vil bo her, sier de to tiendeklassingene Ask Wilhelmsen og Magnus Benjaminsen patriotisk.

Treffes på fritida

I år er det bare 16 elever ved skolen i Fjordgård. På ungdomstrinnet er de bare fire. Men ungdommene hevder hardnakket at de ikke savner flere jevnaldrende.

– Det er det vi har internett til, fleiper guttene, når NRK spør om de ikke skulle hatt flere jenter i bygda.

– Dessuten treffer vi jo andre ungdommer på fritida, på fotballtrening for eksempel. Og så har vi en del undervisning i lag med Botnhamn skole, poengterer de.

• Les også: Venter spent på Knausgård-roman

Dyr å drifte

Da forfatter Karl Ove Knausgård var lærer her et år på slutten av 80-tallet, var det atskillig flere elever ved skolen. På det meste var det opp i mot hundre. I fjor var det 19. I år 16. Det er et lavt tall, innrømmer rektor Veronica Johnsen.

– Vi vet at grensa ved privatskoler er 15. Men rundt omkring i landet finnes det offentlige skoler med enda færre elever. Det finnes ingen forsking som viser entydig at det ikke er bra med så små skoler. Rent faglig går det bra så lenge vi får de nødvendige ressursene. Vi må ha lærere nok til å kunne gi den undervisninga hver elev har krav på, derfor blir det også dyrt å drive en liten skole. Og når det gjelder det sosiale, har vi et samarbeid med skolen i Botnhamn. Særlig de eldste elevene har behov for å treffe flere på sin alder, forklarer hun.

• Les også: Bygdekvinner trykker T-skjorter mot Knausgård-sex-rykter

Ble betatt

Den lille bygda Fjordgård ble landskjent da forfatteren Karl Ove Knausgård skrev om den i suksessromanen «Min Kamp». Som 18-åring var han lærer her, og i boka forteller han om de hete følelsene han utviklet for en av jentene på skolen.

Noen år før «Min Kamp» debuterte Knausgård med romanen «Ute av verden». Den handler om en lærer som må rømme fra ei nordnorsk bygd etter å ha hatt sex med en av elevene. Dette førte derfor til mange spekulasjoner både i og utafor Fjordgård, og kvinnfolkene i bygda skaffa seg derfor T-skjorter der de avkrefta at de hadde hatt noen flørt på gang med den unge lærervikaren.

• Les også: Stang ut for Fjordgård

Trenger skolen

I Fjordgård i dag er det ingen av de fire ungdomsskoleelevene som kjenner til Knausgård. Men kampen for å beholde skolen, den er de født og oppvokst med.

– Skolen er jo nerven i bygda. Hvis den legges ned, så er det ingen som til slutt vil bo her. Vi trenger skolen dersom det skal være liv i bygda, sier Ask Wilhelmsen og Magnus Benjaminsen.

De starta tirsdag i tiende klasse på skolen. Undervisninga har de i lag med de to jentene i 8. og 9. klasse.

– Lærerne har bedre tid til hver elev, så vi får mer hjelp. Vi er en sammensveisa gjeng, og når vi er så få, blir vi også ekstra godt kjent med hverandre, sier Sofie Skogli, Ask Wilhelmsen og Magnus Benjaminsen.

Håper på oppsving

Nå fester bygdefolket sin lit til at det nyoppstarta selskapet Senja bioprocessing skal ha livets rett. I første omgang har det vært snakk om at selskapet vil gi tolv arbeidsplasser når det kommer i gang. Etableringa av dette selskapet har ført til at Lenvik-politikerne har «benådet» skolen - enn så lenge.

På andre sida av Ørnfjorden ligger Husøya - eller «Fugleøya» - som Knausgård kalte den i «Min kamp». Her er det en skole med 51 elever. Barnehagen er stappe full, og boligmangelen er stor.

– For noen år siden hadde Husøy skole knapt tjue elever, men så fikk de et oppsving i fiskeribedrifta, og det ble flere innbyggere og høyere elevtall. Vi håper at vi skal komme inn i den samme, gode stimen, sier rektor Veronica Johnsen.

• Les også: Mange gruer seg til skolestart
• Les også: Forfatteren og tingene - Karl Ove Knausgård