– Det begynte med at jeg ble så engasjert av dem som startet festivalen, og jeg ønsket å hjelpe. Det viste seg at det var fryktelig moro, så jeg har ikke klart å slutte. Nå legger jeg opp ferien etter festivalen, sier Trine Mellem.
Det er hennes tiende år som frivillig på Bukta. Alle årene har hun deltatt med opprigging til festivalen.
– Det første året var det spennende å se om det ble noe av festivalen, og om det kom noen folk i det hele tatt. Å se at det ble en så stor suksess var fantastisk moro, sier hun.
Festivalen må vike
Til daglig sitter hun på kontor. Derfor liker hun å kunne gjøre litt fysisk arbeid under riggingen.
– Og så får jeg med meg hele festivalen som publikummer. Musikken er jo viktig til en hvis grad, men det er stemningen som er best. Det å kunne møte folk som er hjemme på ferie er fint.
Men Mellem må innrømme at i år er hun ikke like dedikert som hun har vært tidligere.
– En venninne av meg feirer 50-årsdagen sin på Sommarøy på lørdag, så jeg må nok droppe festivalen da.
– Krise?
– Jeg har fått såpass god tid til å fordøye det, at det går fint.
Har ikke tilgitt
Noen som ikke ser like lett på å gå glipp av Buktafestivalen er Nina Nergård.
Et år måtte hun tilbringe Bukta-helga i Sverige.
– Jeg har ennå ikke tilgitt eksmannen min for det, ler hun.
– Bukta er det beste Tromsø har å by på. Det er så mange bra folk som kommer hit. Og det er fantastisk musikk. De klarer alltid å booke gode band, sier Nergård.
Venninnen Anne Marie Bang var til stedet på Bukta det året Nergård var i Sverige.
Hun passet på å ringe venninna si flere ganger i løpet av festivalen.
– Når det er Bukta-festival går ungene for lut og kaldt vann. Feriene planlegges rundt festivalen, forteller Bang.
Savner Sivert Høyem
Venninne forteller at de er veldig fornøyd med festivalens evne til å kombinere kjente, kjære artister med nye innslag de aldri har hørt om.
– Vi får alltid noen nye favoritter. Men vi savner noen i år, når festivalen tross alt fyller ti år. VI skulle ønske Sivert Høyem og Danko Jones var her.