Fredag morgen forlot den tidligere toppsjefen i det statlige gruveselskapet Store Norske på Svalbard fengselet i Tromsø for siste gang. Dommen på to år er sonet. Han er nå en fri mann.
- LES OGSÅ:
Fornøyd med å ha sonet
Men det ble et brutalt møte å bli låst inne under svært strenge restriksjoner.
– Jeg var klar til å gå i fengsel etter å ha fått dommen for ubetenksomheten jeg gjorde ved å låne penger fra skipsreder Atle Jebsen som det viste å være ulovlig å gjøre. Samtidig var jeg fornøyd med å være ferdig med alle de andre forholdene som Store Norske anklaget meg for – og gikk inn i fengselet med åpent sinn, for å si det slik, sier Robert Hermansen til NRK.
– Hva var det som møtte deg da du ble satt inn på lukket avdeling i fengselet i Tromsø i desember 2011?
– Jeg ble innelåst i 22 timer i døgnet til min store forbauselse. Jeg var slett ikke forberedt på at det var så strengt. Den totale frihetsberøvelsen var veldig spesiell. For meg har denne følelsen av alltid å kunne være i en valgsituasjon – at jeg alltid var fri – gjort at jeg tidligere kunne ha lange dager, ha glede av å utføre plikter. Nå var det slik at andre bestemte totalt hva mitt døgn skulle bestå i. Og dette måtte jeg på egen hånd finne løsninger på.
- LES OGSÅ:
– En skremmende del
– Hva gjorde dette med deg som person å være på lukket avdeling?
– For det første måtte jeg planlegge dagene fra morgen til kveld – når jeg skulle lese, tegne og skrive, når jeg skulle trene - for å gi meg en følelse av at jeg hadde kontroll over dagene. Jeg ble også kjent med mine medfanger, både på lukket og åpen avdeling.
- LES OGSÅ:
Robert Hermansen satt fire måneder på lukket avdeling.
– Det var lenge nok, synes jeg. Men jeg fikk se en skremmende del av det norske samfunnet. Der er det et hierarki der noen hadde mer å si enn andre. Dette måtte man tilpasse seg til, og forsøke å få full kontroll over egen situasjon. For meg gikk det bra, fordi jeg er i god form. Det var naturligvis ikke like lett for andre med mindre livserfaring. Flesteparten av som satt på lukket avdeling var kriminelle fra Balkan og de baltiske land. De hadde et annet mål med fengselsoppholdet enn det jeg hadde.
Se videointervju:
Foto: Rodmire Taylor-Smith Larsen, NRK.
– De mest brutale bestemmer
Hermansen sier at møtet med disse kriminelle gikk greit.
– Jeg ga beskjed om at jeg hadde til hensikt å tilpasse meg reglene i fengselet. De fikk ha sine regler for seg sjøl. Jeg ville ha full kontroll over meg selv. Miljøet på lukket avdeling i Tromsø var mye, mye tøffere enn det jeg hadde tenkt meg. Det var ikke de sterkeste, men de mest brutale som hadde mest å si.
Han har i dag bare positivt å si om de ansatte i Tromsø fengsel.
– Ledelsen er profesjonell. Betjentene er dyktige og godt utdannet. Og de behandler alle likt. De jobber godt og de bryr seg. Men det er ingen tvil om at mange av de innsatte får psykiske problemer under oppholdet. Og det er dessverre mange gjengangere i fengselet. De har ofte som barn blitt tatt hånd om av barnevernet, de har vært i fosterhjem, i ungdomsfengsel. Det burde ha vært satt inn større ressurser for å hjelpe disse. Men de ansatte gjør sitt beste for å hjelpe disse med den tilgangen på ressurser de har i Tromsø.
– Noe som kunne har hjulpet var om de fremmedkulturelle hadde fått sonet i sitt eget hjemland. Det ville vært bra for å gi større muligheter til rehabilitering av unge nordmenn.
- LES OGSÅ:
Hadde tilpasningsproblemer
Før Robert Hermansen begynte soninga av dommen på to år, sa han at han skulle bli en mønsterfange.
Det har han neppe vært.
– Jeg hadde mine tilpasningsproblemer i begynnelsen, innrømmer han – uten å ville utdype det nærmere.
- NETT-TV: Se NRK-dokumentaren «Røde Robert»
– Er ikke bitter
Nå har 74-åringen sonet sin fengselsstraff.
– Jeg er ikke bitter på noen. Men jeg lurer på dem i Store Norske som anmeldte meg for alle kontraktene jeg hadde inngått, om hvor deres kompetanse var. Jeg var ikke klar over at det var ulovlig å låne penger på måten det ble gjort. Jeg har gjort denne tankeløsheten, og har tatt straffen for det. Alt jeg skulle få fengselsstraff drømte jeg ikke om, sier Hermansen.
De siste månedene har den tidligere toppsjefen på dagtid jobbet hos konsulentfirmaet Rambøll i Tromsø. Men hver ettermiddag måtte han tilbake til fengselet der han var til neste morgen.
Robert Hermansen har brukt mye av tiden i fengselet til å male og tegne - slik som dette eksempelet.
Foto: Robert HermansenNå skal Hermansen ha ferie. Han drar til Svalbard for å kjøre steder og besøkte steder på øygruppa der han stortrives.
Deretter skal han i gang med ulike prosjekter. Han har ikke tenkt å bli pensjonist på heltid!
Fall fra makttoppen
Robert Hermansen opplevde et stort fall. Han satt på makttoppen i nordnorsk næringsliv. Så havnet han i fengsel.
– Det er et mørkt kapitel i mitt liv. Men heldigvis gjennom vennskapet som mange har vist meg, så har ikke dette fallet påvirket meg noe særlig. Jeg har fremdeles fått oppgaver og fått mange muligheter. Men å sitte i fengsel er ikke noe liv, i alle fall ikke i lengden når erfaringene har kommet – og det ikke er stort sett mer å lære.
– Hvordan tror du folk flest oppfatter deg i dag?
– Jeg har ingen tro på at mange vil ta avstand fra meg. Jeg håper at jeg fortsatt får være en del av det nordnorske samfunnet og næringslivet i landsdelen også i framtida. Jeg føler ikke at alderen tynger noe særlig, avslutter Robert Hermansen som nå er en fri mann.
