Berømmer helsearbeidernes innsats

Hopp til innhold

I midten av august kom Lena Dagsvold hjem til Norge, etter å ha bodd i det ebolarammet Liberia med sin mann Gus Dackie og deres to små barn.

Da hadde Dagsvold og familien stått på venteliste for å komme seg ut av landet i dagevis. Kusinen i Norge hadde også samlet inn penger for å få familien hjem, etter som billettene ut av landet ble stadig dyrere.

Dagsvold fryktet at noen i familien skulle bli syk dersom de ble der lengre.

– Vi var veldig redde, og snakket ikke om annet enn utbruddet etter at det ble kjent. Sykdommen hadde raskt stor effekt på samfunnet der nede. Det er grusomt å være der, spesielt for helsearbeiderne som har det så tett på livet, sier Dagsvold.

Frykter for sønnen i Liberia

I går ble det kjent at en norsk 32 år gammel kvinne, som arbeidet for Leger Uten Grenser i Sierra Leone, sendes tilbake til Norge for behandling. Kvinnen har reist hjem til Norge i et spesialbygd jetfly, og er nå på høysmitteavdelingen ved Ullevål sykehus i Oslo.

– Det må være helt forferdelig for kvinnen, etter som hun helt sikkert har sett mange tilfeller av det utvikle seg også, sier Dagsvold og uttrykker sterk sympati med kvinnen og hennes familie.

Selv har Dagsvold både venner og familie i Liberia. Blant annet har Dackie en 18 år gammel sønn hjemme i landet. Han bor i huset der hele familien tidligere levde.

– Det er et farlig virus, men det er ikke av dem som smitter lettest. Man må være i nærkontakt med syke for å bli smittet. Vi er jo veldig redd for han og ber han om å være veldig forsiktig, og om å bevege seg minst mulig ute blant folk for å unngå smitte, sier Dagsvold.

– En grusom helsesituasjon

Selv var hun kanskje mest redd for følgene av sykdomsutbruddet, enn for ebola i seg selv.

– Det vi var nest redd for var å bli smittet av andre sykdommer, som en følge av at sykehusene bryter sammen og legges ned, forteller hun.

I tillegg var familien også redd for å dra på sykehusene dersom de skulle bli syke.

– Det er den totale helsesituasjonen som blir helt grusom i landet. I dag tenker jeg det er mange som dør på grunn av sykdommer som normalt lett kunne vært helbredet, sier Dagsvold.

Da Dagsvold og familien kom til Norge var de alle heldigvis fortsatt friske og uten symptomer. Nå ser hun at landet de forlot stadig tømmes for ressurser, der samfunnsstrukturen går i oppløsning.

– Samfunnet sliter veldig på grunn av ebolakrisen. Alle investorene har reist og hotellene står tomme. Det er svært lite forretningsaktivitet og alt har blitt veldig dyrt, som ris og vann. Det er klart vi er redde for familien og hvordan de skal klare seg, sier Dagsvold.

LES OGSÅ: Sykehuset: – Alt går etter planen
LES OGSÅ: Siri Johanne jobbet selv i Sierra Leone

Berømmer helsearbeidernes innsats

I tillegg til mannens sønn har Dackie også en tante som bor i West Point, en bydel i Liberia som er hardt rammet av ebola. Der har myndighetene lagt ned portforbud.

– Det er nesten 70.000 mennesker som bor i denne slummen, og de får knapt nok mat. Vår familie er avhengig av at det kommer noen og leverer mat, men de opplever å være sperret inne i en felle. Tankene går også til de som ikke har noen som engang kan komme med mat, sier Dagsvold.

– Hva tenker du om de leger og helsearbeidere som reiser inn i området med risiko for smitte?

– Jeg og mannen min snakket i dag tidlig om at de på mange måter er krigere i kampen mot ebola. Helsearbeiderne er mest utsatt for smitte, og gjør en utrolig innsats. De som reiser inn med fare for sitt eget liv for å hjelpe andre har man all grunn til å beundre. Dette er et globalt problem som best stoppes der det foregår, sier Dagsvold.