– Jeg erkjenner ikke straffskyld for noe som ikke har skjedd, sa Jarle Andhøy da sorenskriver Unni Sandbukt hadde lest opp tiltalepunktene i rettssaken onsdag.
Eventyreren er i Nord-Troms tingrett fordi han nekter å betale en bot på 40.000 kroner.
Boten fikk han etter at Polarinstituttet anmeldte Andhøy fordi han i 2012 reiste til Antarktis. Formålet med turen var at han på egen hånd ville undersøke hva som gikk galt da båten Berserk forliste med tre av mannskapet om bord året før.
Det er strenge krav til forsikring og en utredning av mulige miljøkonsekvenser for å ferdes i det sårbare polarmiljøet, men Andhøy hadde ikke det da han seilte fra New Zealand vinteren 2012.
Forsvarer Brynjar Østgård krever sin klient frifunnet på et rettslig grunnlag.
Hovedsynspunktet hans er at Andhøy har oppholdt seg i et område som må ansees å være åpent hav.
– Antarktisk-traktaten og loven må leses med en viss innskrenking i så måte, sier Østgård i sitt innledningsforedrag.
Men skyldspørsmålet er ikke det viktigste i denne saken for Jarle Andhøy.
– Rettssaken er et nødvendig onde for å få de svarene jeg har etterlyst siden ulykken i 2011, sier han.
Se video:
Jarle Andhøy foran tinghuset i Tromsø. Foto: Trygve Andreassen, NRK.
Tre personer omkom
Det var i alt fem personer om bord på den norske kjendis-båten «Berserk» da den tok fatt på siste etappen av Sørpolen-ekspedisjonen tidlig i januar i 2011.
Kaptein Jarle Andhøy og Samuel Massie (18) hadde gått i land da båten ble meldt savnet i februar i 2011.
Nordmennene Robert Skaanes (34) fra Trondheim og Tom Gisle Bellika (36) fra Oslo, samt sørafrikaneren Leonard J. Banks (32) ble aldri funnet.
- Les også: Disse var savnet på «Berserk»
Statsadvokaten i Troms og Finnmark satte i gang etterforskning av ekspedisjonen som gikk galt.
Ville finne svar
Andhøy valgte altså selv å dra tilbake til Antarktis for å finne svar på hva som hadde skjedd med hans tre kamerater, til tross for at han ikke hadde tillatelse til det fra norske myndigheter.
– Ønsket om å finne ut hva som hadde skjedd, var så sterkt at jeg engasjerte en privat etterforsker til å hjelpe meg. Da jeg reiste ned var dette viktigere for meg, enn å ha alle formalitetene i orden, sier Andhøy.
Han sendte en søknad om å få seile i det aktuelle området, men det var en kopi av søknaden fra ekspedisjonen som endte galt.
Dermed framgikk det ikke av søknaden at hensikten var å etterforske forliset.
Andhøy mener han hadde all rett til å seile i det aktuelle området.
– Jeg mener farvannet utenfor Antarktis er internasjonalt farvann, og mener Norge ikke har rett til å bestemme hvem som skal ferdes der. Men som sagt er det ikke det som er viktig for meg. Jeg vil bruke rettssaken til å få Polarinstituttet og myndighetene til å gi svar på hva som ble gjort fra deres side i forbindelse med «Berserk»-ekspedisjonen, sier Andhøy.
Eventyreren mener å kunne dokumentere at norske og new zealandske myndigheter har hatt en felles holdning om ikke å bistå eller ha kontakt med hans ekspedisjon. Et anonymt notat fra den new zealandske McMurdo-basen i Antarktis er hans bevis på dette.
Jarle Andhøy arrangerte i 2012 en minnestund for de savnede etter «Berserk»-ekspedisjonen:
Risikerer fengsel
Rettens administrator, Unni Sandbukt, spurte Andhøy om han hadde forsikring i orden da han la ut på seilasen.
– Nei, det finnes ikke forsikringer for slike båter i dette området. Her gjelder «gentlemens agreement», at sjøfolk hjelper hverandre hvis noen kommer i nød, svarte Andhøy.
Det kom også frem at Andhøy ikke lyktes i å få båten forsikret eller få stilt garantier for eventuelle redningsaksjoner, til tross for gjentatte henvendelser til flere forsikringsselskap.
For Norsk Polarinstitutt var det avgjørende anmeldelsen at Andhøy dro på ekspedisjonen uten forsikringer og garantier som kreves.
Andhøy erkjenner å ha seilt ulovlig tidligere, både i Antarktis og på Svalbard. Han er tidligere dømt for disse forholdene, og for å ha hatt ulovlig kontakt med isbjørn.
Politiadvokat Stine Melby Sørensen vil skjerpe det opprinnelige kravet, fra 40.000 til 50.000 kroner. Dersom Andhøy dømmes og ikke betaler boten, må han sone 60 dager i fengsel.
- Les også:
– Jeg er villig til å ta straffen jeg eventuelt blir pålagt, så lenge jeg får svar på mine spørsmål, og får muligheten til å forklare meg, sier Andhøy.
Mange mangler
Seksjonsleder Birgit Njåstad ved Norsk Polarinstitutt forklarer i retten at det normalt er mellom en og fem ekspedisjoner årlig til Antarktis, i tillegg til forskning og næringsaktivitet.
– Det er vanlig at det blir en dialog mellom de som skal på ekspedisjon og Polarinstituttet som forvalter miljø- og verneinteressene i området, fordi det er mange detaljer som skal være på plass før en ekspedisjon får klarsignal. Regelverket er omfattende, sier Njåstad i retten.
Hun beskriver meldingen fra Andhøy i 2011 som svært mangelfull, samtidig som aktiviteten som ble beskrevet var svært omfattende og uvant å handtere. Blant annet sier Njåstad at der er uvanlig å behandle planer om overvintring, i tillegg er det ikke vanlig å skulle bruke motoriserte kjøretøy (ATV) til Sydpolen.
– Ekspedisjonen hadde lite og ingen informasjon om sikkerhetstiltak som forsikring og garantier for eventuelle redningsaksjoner, sier Njåstad.
Da det i media ble beskrevet som om russiske myndigheter hadde godkjent ekspedisjonen, sjekket NPI det med russiske polarmyndigheter. Det viste seg at heller ikke de hadde gitt noen godkjenning til Andhøy & Co.
Andhøy er den eneste som hittil er blitt anmeldt av Polarinstituttet på grunn av brudd på miljø- og vernebestemmelsene i Antarktis, opplyste Njåstad i retten.
