Det var avisa Klassekampen på lørdag som fortalte at Russland har levert inn en formell protest mot at Norge har tilbudt oljeindustrien tre blokker i den 23. konsesjonsrunden.
Disse blokkene ligger nord for Bjørnøya, på 74,5 grader nord. Russland mener at Norge ikke har råderett i områdene som går nord for 74 grader. Også da Stoltenberg-regjeringa lyste ut to blokker i samme havområde for noen år siden, kom det protester fra Russland.
Utenriksdepartementet bekrefter at det har vært kontakt med andre lands myndigheter om utlysninga som ble foretatt i januar i år, men UD er ikke bekymret over protestene fra Russland.
– Vår petroleumsforvaltning hviler på trygt folkerettslig grunnlag, sier underdirektør Kristin Enstad i Utenriksdepartement til Klassekampen.
Det er i dag et iskaldt forhold mellom Norge og Russland. Foreløpig har ikke dette fått noen konsekvenser for samarbeidet mellom de to landene på Svalbard. Men hva nå hvis spørsmålet om oljeleting skaper mer uro? Det kan bety en tøff ordkrig fra russisk side, og kanskje vil det ramme norsk leverandørindustri som har satset på oljeoppdrag i Russland.
- Les også:
Norsk tolkning
Spørsmålet om norske rettigheter i disse havområdene har dukket opp med jevne mellomrom. Svalbardtraktaten av 1920 som gir norsk herredømme over Svalbard sier ikke noe om kontinentalsokkelen.
Norges syn er at Svalbard som en del av Kongeriket Norge ikke har egen kontinentalsokkel. Norsk sokkel strekker seg opp til, rundt og forbi Svalbard.
Fordi Svalbardtraktaten ikke gjelder, vil Norge ikke ha plikt til å forfordele selskaper fra traktatpartene ved tildelinger.
Det er jo den norske tolkningen av situasjonen rundt Svalbard – og området som kalles Barentshavet Nord. Ingen andre land er enig med Norge, verken våre allierte eller våre naboland.
- KOMMENTAR:
Selskap ville lete ved Svalbard i 1964
Spørsmålet om oljevirksomhet rundt Svalbard dukket opp på 1960-tallet under diskusjonene om oljevirksomhet i nord. I 1964 ga et fransk selskap beskjed om at de ønsket å lete etter olje på Svalbard og sokkelen omkring øygruppa.
Utenriksdepartementet mente for 51 år siden at Norge burde legge til grunn av øygruppa ikke hadde noen egen sokkel, men lå på fastlandssokkelen. Dette betydde at Norge hadde en eksklusiv rett til ressursene på sokkelen utenfor Svalbard.
Liten forståelse
Rolf Tamnes skriver i boka «Oljealder» at den norske rettstolkninga møtte liten forståelse i det internasjonale samfunn. Allerede i 1970 protesterte russerne mot det norske synet. Også USA og Storbritannia reserverte seg mot det norske synet. Dette var et stort tilbakeslag for Norge. Når vestmaktene likevel unnlot å protestere, skyldes det mest et ønske om å unngå splid mellom frender, skriver Tamnes.
I 1977 etablerte Norge en fiskevernsone rundt Svalbard. Også denne møtte motstand, men har blitt et system som virker. Og norsk høyesterett har slått fast at det er opp til de politiske myndigheter å vurdere hvor lenge fiskevernsonen skal være en midlertidig ordning.
Men Norge har ikke opprettet en full økonomisk sone på 200 nautiske mil rundt Svalbard. Dette ville trolig ha forårsaket et stort internasjonalt ramaskrik mot Norge.
Britene protesterte – Gahr Støre rasende
I dag gjelder det spørsmålet mulig framtidig oljeleting. Da Norge for rundt 20 år siden definerte området Barentshavet Sør for åpnet for oljeindustrien, gikk man en halv grad inn i det som kalles Svalbard-boksen.
Her kunne det skyldes seismikk, var beskjeden. Resultatet ble en kraftig protest fra Storbritannia. Dette kunne landet ikke finne seg i. Det ble protestert. Britene har hele tida vært uhyre kritiske mot den norske tolkninga av sokkelspørsmålet.
I 2006 inviterte også britene noen av de 42 landene som har undertegnet svalbardtrakten til et møte om Svalbard i London. Norge var ikke informert om dette møtet. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre skal ha blitt rasende på sin britiske kollega. Den britiske visepresidenten EU-parlamentet, Diana Wallis fikk også utarbeidet en rapport for et par år siden om hvordan EU burde gå fram for å utfordre den norske suvereniteten over Svalbard. Dette har ikke blitt offisiell EU-politikk.
- KOMMENTAR:
Oljeindustrien presser på
Men spørsmålet om norsk politikk i nord lever videre. Norge forsøker åpenbart en skrittvis tilnærming. Men det som kalles Barentshavet Nord er ikke blitt åpnet for oljevirksomhet. Oljeindustrien presser som vanlig på for å få åpnet nye områder. Barentshavet er av stor interesse for næringa. Det viser den store interessen for blokker i den 23. konsesjonsrunden.
- Les også:
- Les også:
Det er på den annen side gjort få seismiske undersøkelser i regi av Oljedirektoratet i disse nordligste områdene. Og denne informasjonen er ikke gjort tilgjengelig for industrien. Det er også foretatt grunne vitenskapelige boringer i havbunnen rundt Svalbard, som skal indikere at det kan finnes olje og gass her. På selve Svalbard er det boret 17 brønner de siste 40-50 åra. Bare små mengder av gass er blitt påvist.
Ikke stortingsflertall
Hva som vil skje med tildelinger i den 23. konsesjonsrunden blir avgjort i Stortinget til våren. Det er ikke flertall i Stortinget for åpning av Barentshavet Nord.
Spørsmålet blir om Stortinget sier ja til utlysning av blokkene når Russland nå går så sterkt i mot. Bjørnøyas rolle er heller ikke avklart ved en oljeleting så langt nord. Bjørnøya er vernet.
- Les også:
Dårlig nytt for Norge
Brit Fløistad, seniorforsker ved Ocean Futures skrev for noen år siden en avhandling om Svalbardtrakten. Hun har tidligere også vært leder av Stortingets utredningsseksjon. Hun skriver blant annet dette:
«Når det for øvrig gjelder russerens interesser knyttet til havbunnen utenfor Svalbard, har landet foretatt noen vitenskapelig baserte seismiske undersøkelser. Dette kan tyde på at russerne er interessert i eventuelle petroleumsforekomster i området. På den annen side har Russland selv store petroleumsforekomster på egen sokkel, og i tråd med det som tidligere er sagt om å åpne havområdene utenfor Svalbard for alle traktatpartene, fremstår det som enda mindre sannsynlig at det vil være i russernes interesse at Svalbard-traktaten skal gjelde på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. Alle traktatpartene vil da ha den samme rett til å delta i utforskning og eventuell utvinning av petroleumsforekomster».
Hva protestene fra Russland mot utlysning av blokker langt nord i den 23. konsesjonsrunden vil innebære videre, er ikke klart.
Men den norske holdninga til sokkelen irriterer Moskva. Og kanskje også myndigheter i mange andre land. Det er ikke godt nytt for Norge.