Hopp til innhold

– Dyrene ble avlivet på groteske måter

Brente skoler og hus. Drepte husdyr. Senka båter – en hel landsdel lå i ruiner. Forfatter mener mange i dag blir overrasket over at nordmenn selv var flyktninger for 70 år siden.

Vadsø i ruiner

Slik så Vadsø ut etter at tyskerne la byen i ruiner da de trakk seg ut.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Elisabeth Johansen har skrevet boka Brent land som forteller historien om en av de største tragediene i norsk historie, om hvordan Finnmark og Nord-Troms ble brent til grunnen under den tyske tilbaketrekningen i slutten av andre verdenskrig.

– Jeg oppdaget at mange ikke kjenner denne dramatiske hendelsen i Nord-Troms og Finnmark. De kjenner ikke til at det var aktive kamper i Finnmark og at flere titusener nordmenn ble jaget fra hjemmene sine.

– Dyrene avlivet på grotesk måte

Johansen er forlegger og forfatter med stor interesse for historiefaget, og har intervjuet evakuerte, samt brukt bygdebøker og lokale historiebøker som kildemateriale.

Fra høsten 1944 og frem mot freden i mai 1945 ble Finnmark og Nord-Troms utsatt for «den brente jords taktikk» da tyske tropper trakk seg ut av landsdelen.

Nådeløst og systematisk brant tyskerne det meste av det som var menneskeskapt i dette store området.

Tilbake lå en landsdel i ruiner.

– Du kan tenke deg. Dette var levende samfunn hvor barn gikk til skolen og folk fisket og stelte med dyrene. Så ble alt rasert. Fiskebåtene senket, dyrene ble avlivet på groteske måter og alt folk hadde var borte.

Store lidelser

'Evakuering fra Sørøya

Evakuering fra Sørøya i Vest-Finnmark.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Flere titalls tusen mennesker gjemte seg bort for tyskerne i primitive gammer og huler, utsatt for sult, kulde og sykdom og hele tiden med frykt for å bli oppdaget og drept.

– Mange av disse trodde på Kongens beskjed om at allierte tropper snart ville komme, og tok ikke med seg mye mat og klær. Men dette tok flere måneder - med store lidelser for folk, forklarer hun.

Ytterligere flere titusener ble jaget fra hjemmene sine og fant midlertidige bosteder hos fremmede mennesker i resten av landet.

– Hva sier de evakuerte du har intervjuet i ettertid?

– Flere sier omfanget var så mye større og uventet enn det de hadde kunne tenkt seg på forhånd. Mange ble jaget ut av hjemmene sine uten mer enn det de gikk og sto i og bare med et knytte i handa.

Nordnorsk krigshistorie

Huleboertilværelse på Sørøya

Flere på Sørøya i Vest-Finnmark måtte leve i huler.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Tidligere i år gikk Per Fugelli ut og mente at traumene vanlige folk fikk av krigshandlingene i Finnmark under andre verdenskrig har aldri fått den oppmerksomheten de fortjener.

Pasientene som Fugelli møtte soom distriktslege på 70-tallet hadde ikke nødvendigvis vært soldater eller sjøfolk under krigen, men vanlige mennesker som hadde levd i en krigssone i fire år.

Fugelli

Fugelli jobbet som kommunelege i Porsanger på 70-tallet, og så på nært hold hvordan krigen påvirket finnmarkingene selv flere tiår etter at den var over.

Foto: Per Foss / NRK

– Noen hadde innslag av det vi i dag kaller posttraumatisk stress-syndrom. De klarte nok et stykke på vei å skaffe seg en normal tilværelse og holdt ut i arbeidslivet, men i perioder ble de rett og slett ble satt ut av spill på grunn av det disse fortrengte minnene fra krigen gjorde med sjelefreden deres.


Johansen er enig i at den nordnorske krigshistorien har i for liten grad blitt tatt med da historiebøkene skulle skrives.


– Denne delen av vår historie fortjener ikke å bli glemt. Det vi kan lære av dette er at når vi møter folk så vet vi ikke hvilke bagasje de har med seg. Du vet ikke hva de kan ha opplevd som kan ha satt spor i dem. Jeg tror det er viktig for mange unge å forstå det som har skjedd i landet vårt, for å forstå litt om hvorfor vi for eksempel tar imot flyktninger, sier Johansen.

Berlevåg i ruiner

Slik så det ut i Berlevåg i julen 1944.

Foto: NTB scanpix