– Jeg oppfatter at det er bre enighet blant universitetene og høyskolene om at vi har for mange små fagmiljøer, og at det må vi gjøre noe med. Men vi har ikke trukket noen konklusjoner om hva de beste løsningene er ennå, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad.
I neste uke skal universitetene og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Bodø for å møte ledelsen for de berørte høyskolene, samt ledelsen ved Universitetet i Nordland og UiT Norges arktiske universitet.
Frykter for kvaliteten
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) frykter at sammenslåinger og nedleggelser kan gå ut over kvaliteten på utdanningene.
Dette gjelder spesielt Høgskolen i Narvik som er kjent for et sterkt miljø på ingeniørutdanning
- Les også:
– En svekkelse av dette miljøet vil kunne gå ut over utdanning og rekruttering av ingeniører i Nord-Norge hvis man ikke sørger for å bygge videre på den kompetansen man har der, sier Markussen.
Statssekretæren sier derimot at Høgskolen i Narvik verken skal flyttes eller svekkes.
– Når det gjelder teknologiutdanninga i Narvik, så tror jeg alle er enig i at den er en bærebjelke for å skaffe Nord-Norge nok teknologer. Jeg er ganske sikker på at et resultat av denne prosessen vil være at den skal styrkes ytterligere. Vi har ikke noen planer om at det som er bygget opp i Narvik skal flyttes, sier Haugstad.
- Les også:
– Enighet om at noe må gjøres
Men både Harstad og Nesna har også høyskoler med ingeniørutdanning.
– Både i Narvik og Nesna opplever jeg at mange peker mot ett universitet med flere studiesteder eller campuser. Jeg har ikke inntrykk av at Høgskolen i Harstad er like tydelig på det. Universitetet i Nordland er veldig tydelige på at de ønsker to sterke universiteter, sier statssekretæren.
Våren 2015 skal kunnskapsministeren legge frem en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning.
Vil ikke bruke for lang tid
I slutten av oktober skal alle sende et brev til Kunnskapsdepartementet hvor de forteller hvor de ønsker å være i 2020.
- Les også:
– Vi vil ikke bruke for lang tid på dette, fordi det er en energitappende prosess. Men hvis vi ender med en løsning som vil være kontroversiell, så må vi vurdere hvordan vi skal gå frem for å få den løsningen igjennom, sier Haugstad.
Nærmere jul vil vi vite hva slags fremdrift vi ser for oss i Nord-Norge, avslutter han.