– Vi vet ikke hva vi skal gjøre

På et berg i Kåfjord i Finnmark finner vi en av Norges største kulturskatter, helleristninger som er opp til 7000 år gamle.

Slitasje over lang tid har ført til kulturskatten nå er i ferd med å forsvinne. Men forskerne i Alta famler i blinde, og vet ikke hva de skal gjøre.

– Spørsmålet er om nå burde tette det til igjen, eller om det kan stå åpent i flere år framover? Det er hovedutfordringen vår. Vi vet per i dag ikke hva vi skal gjøre med dette, sier geoarkeolog Per Storemyr.

• Les også: Nyansatt vikar fant 6000 år gammel helleristning
• Les også: Hvem var «Sniken»?

Sjamaner og ukjente ritualer

Helleristningene som ligger i Kåfjord i Alta ble oppdaget i 1978. Det er her forvitringen er mest akutt. Helleristningene her ble oppdaget i 1978, og i dag er det registrert cirka 1500 figurer som stammer 7000-5000 år tilbake i tid.

Det er mer enn 350 bjørnespor på feltet, men også mange fotspor og trugespor.

Mange scener viser mennesker som er sammen om aktiviteter eller ritualer.

For eksempel er det en helt unik komposisjon av nitten mennesker som står og holder hverandre i hendene. De står i en sirkel rundt noe arkeologene mener kan være et dyr, et menneske eller kanskje en sjaman.

En annen gruppe mennesker er samlet rundt det som kan være to hunder som parer seg.

• Les også: Viste helleristninger i nytt lys

Bruker seks millioner kroner

Helleristningene i Alta står på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv, og det stilles strenge krav til hvordan skatten skal bevares.

For to år siden gikk flere forskere sammen i et tverrfaglig prosjekt, hvor målet er å finne ut hvordan de kan bremse forvitringen på helleristningene.

På denne måten håper de å bidra til å bevare kulturarven så lenge som mulig.

– Det kan fortelle oss mye om vår forhistorie. Berkunst som dette er sjeldent, og vi håper folk har forståelse for at dette er noe å ta vare på, sier prosjektleder Martin Hykkerud.

Han får støtte fra seksjonssjef hos riksantikvaren, Isa Trøim. Riksantikvaren bruker seks millioner kroner årlig på å bremse slitasjen av kulturskatten.

– Dette er et viktige felt i Norge og i verden, så det er riktig å bruke pengene på dette, sier hun.

• Les også: Hevdar at bergkunst av kvinneleg kjønnsorgan er verdas eldste

Kommer til å forsvinne

Selv om forskerne svært gjerne deler den historiske bergkunsten med andre, er de ikke bare begeistret for de mange besøkende.

– Det er det beste å ikke få folk her. Da må man lage et opplegg. Vi vet hvor vi ikke skal stå, men det vet ikke de fleste andre, sier Storemyr.

– Kommer de til å være her for alltid?

– Nei, om noen 10.000 år er de sikkert borte, uansett hva vi gjør. Men vår oppgave er å forsinke forvitringsprosessen, slik at flest mulig får oppleve helleristningene, sier han.