Hopp til innhold

– Vi risikerer snøfrie vintre i fremtiden

Forsker Dagrun Vikhamar Schuler liker snørike vintre. For sånne som henne er ikke fremtidsutsiktene gode.

Dagrun Vikhamar Schuler

Dagrun Vikhamar Schuler, forsker ved Meteorologisk institutt, anslår at vi i fremtiden kan få snøfrie vintre.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Når vi ser på trendene over tid, ser vi at snøsesongene blir kortere. Det ser vi spesielt ved at våren kommer tidligere. Ettersom lufttemperaturen stiger, risikerer vi også å få snøfrie vintre. I hvert fall gjelder det de tettest befolkede områdene våre, som alle ligger nede ved havet, sier Dagrun Vikhamar Schuler.

Schuler jobber som seniorforsker ved Meteorologisk institutt, og jobber blant annet på lagtidsserier og klimamodeller som sier noe om snø-, temperatur- og nedbørstrender. På Nasjonal snøkveld på NRK 2 skal hun blant annet prate om langtidstrendene når det kommer til snøforhold.

– Snøgrensa vil også flytte seg lenger opp i fjellet, samtidig som nedbørsmengden vil øke. Dermed får vi mer regn og mildvær i lavlandet, men over snøgrensa, altså i høyfjellet, vil vi få større mengder med snø, fortsetter hun.

Store variasjoner fra år til år

– Ser vi på snømengde fra år til år, ser vi enorme variasjoner. Det handler om hvordan høy- og lavtrykk ligger i forhold til hverandre fra vinter til vinter. Skal vi se på trendene må vi se minimum 30 år tilbake i tid, sier hun.

Se animasjonen som viser snømengden i Norge hver 1. mars fra 1960 og frem til og med 2014:

Animasjonen viser snømengden i Norge per 1. mars fra 1960 frem til og med 2014. Informasjonen er hentet fra www.senorge.no.

Dagrun Vikhamar Schuler understreker at det er viktig å ta hensyn til målingene gjort langt tilbake i tid, når man ser på hvordan klimaet har utviklet seg.

– Vi har også hatt milde perioder tidligere. Ser vi for eksempel på 1930-tallet, hadde vi varme vintre da. Vintre som lignet veldig på de vi har nå. Det spesielle er at i de siste år har klimaforandringene gått fortere og vært mer tydelige, sier hun.

Større snøfall

Så hvilke konsekvenser vil det få, dersom utviklingen blir slik Schuler og hennes kolleger har rett?

– Som sagt vil det bli mye mildvær i de store byområdene. I tillegg ser det ut til at vi får større snøfall per døgn, som kan få store konsekvenser for samfunnet når snøen kommer, sier hun, og nevner kaos på veiene, mulige strømbrudd og stans i fly- og togtrafikken som mulige konsekvenser.

– Et annet aspekt er at mildvær om vinteren, fører til at smeltevann renner nedover i snølagene. Fryser det på igjen da, vil det dannes islag nede i snøen, som vil gi skape problemer for dyr på jakt etter mat, og for planter.

Er du bekymret for utviklingen?

– Jeg liker skikkelige snøvintere, så den utviklingen liker jeg ikke helt.

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

Tromsø fikk snørekord i 1997, da det ble målt 240 centimeter snø den 29. april.