Hopp til innhold

– Vi har et økende antall fattige i Norge og flere barn som ikke får gjøre det andre barn gjør

Foreldre dropper middag for å spare penger, slik at barna deres skal få gå på kino. Barneombud Anne Lindbo slår alarm. – Jeg er kjempebekymret.

Barneombud Anne Lindboe

Barneombud Anne Lindbo er bekymret for situasjonen til fattige barn i Norge.

Foto: Beate Riiser / NRK

Barn og unge forteller sine historier til barneombud om at de blir satt helt på sidelinja når de ikke får delta i aktiviteter sammen med jevnaldrende. De forteller om hvor vondt det er å føle seg annerledes, å ikke få være med.

Familien deres er gjerne i en vanskelig situasjon – også økonomisk.

Barneombud, Anne Lindbo, er bekymret. Hun er opptatt av at NAV skal se barnet som et individ og ikke som en gruppe.

– Vi har et økende antall fattige i Norge og flere barn som ikke får gjøre det andre barn gjør. NAV må høre på dem og gjøre foreldrene i stand til å kunne sende dem på rideskolen, håndballklubben, kino eller skøytebanen, sier Lindbo

Tabubelagt å være fattig

Når jeg ikke har ungene hjemme dropper jeg middagen for å spare penger, selv da kan jeg ikke sende dem på kino eller i en gebursdag, sier Monika.

Hun bor i Troms, har tre barn og delt omsorg. Monika er psykisk syk og kan ikke være ute i arbeidslivet. Uføretrygd og halv barnetrygd strekker ikke til i hverdagen.

Hennes barn er blant de 78.200 barna og unge som lever i fattigdom i Norge.

Når jeg ikke har ungene hjemme dropper jeg middagen for å spare penger, selv da kan jeg ikke sende dem på kino eller i en gebursdag

Monika

Som mamma vil Monika gjerne si ja når ungene spør om å få gå på kino for å se en film, en film resten av klassen har sett. Men det må hun si nei til i dag. Nå når vinteren banker må hun heller bruke tid foran PC 'n for å finne og kjøpe brukt, men godt vintertøy- og sko til guttene sine.

PC' n hadde hun ikke råd til, den fikk hun av gode venner. Det betyr at ungene kan gjøre hjemmelekser på data akkurat som de andre ungene på skolen. Det er veldig viktig for dem.

– Ungene legger fort merke til alt de ikke får, selv om jeg forsøker å skjule det. Det er en tilleggsbelastning å ikke ha penger til barna, hele greia er så tabubelagt.

Visste lite om barna

I 2012 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i NAV, og hvordan kommunene behandlet søknader om økonomisk hjelp til foreldre. Ifølge Helsetilsynet var resultatene nedslående. 59 av 67 kommuner brøt loven, viste tilsynet. Året før gjennomgikk de 87 klagesaker hvor ikke en eneste hadde fulgt sosialtjenesteloven som sier at barns behov skal kartlegges.

Ung gutt forteller om hvordan det er å ikke kunne være med på fritidsaktiviteter.

I rapporten fra Helsetilsynet står det;

« .... helsetilsynet er derfor ikke trygg for at barns livssituasjon og behov blir godt nok ivaretatt i kommunenes behandling av søknader om økonomisk stønad. »

Kartleggingen som kommunene hadde gjort var svært mangelfulle.

«Det manglet opplysninger om barnas behov for klær, sko og utstyr, om de hadde datautstyr til skolearbeid, om de hadde muligheter for å delta i ulike fritidsaktiviteter og om boforholdene var trygge og gode. »

Gjør livet verd å leve

Bjørn Gudbjørgsrud

NAV har satt i verk opplæring, sier tjenestedirektør, Bjørn Gudbjørgsrud

Foto: nyebilder.no / NAV

– Fritidsaktiviteter for barn gjør livet verd å leve. Dette tar NAV fra barna fordi de ikke hører på dem, fortsetter Barneombudet.

– Det kan være barn med enslige mødre eller fra minoritetsfamilier som har alle sine venner, og hele sitt sosiale nettverk for eksempel i en sportsklubb. Så kommer familien i en vanskelig situasjon og har ikke råd til å la barnet fortsette der. Hvis barnet ikke da blir hørt av NAV, får fortalt hvor viktig dette er for dem, så kan det få hjerteskjærende konsekvenser for barnet, sier Anne Lindbo.

Dermed bryter de Barnekonvensjonens artikkel 12 som sier barn har rett til å si sin mening og bli hørt.

Tjenestedirektør, Bjørn Gudbjørgsrud, i Arbeids- og velferdsdirektoratet, sier til NRK at de forstår kritikken fra Barneombudet.

– Jeg forstår at Lindbo baserer kritikken på blant annet tilsynsrapporten fra Helsetilsynet. Vi har der et stort forbedringspotensial når det gjelder å se barna og deres behov. Derfor har vi satt i gang opplæring for å heve den enkelte medarbeiders kunnskap om å se barn, sier Gudbjørgsrud.

I fjor økte sosialhjelpsutbetalingene i volum. Det tror Gudbjørgsrud skyldes at de har blitt flinkere til å se barna og gi penger til det de har behov for.

– Når det er sagt så er det avgjørende at vi får foreldrene i jobb. For vi ser at de barna som er fattige gjerne har foreldre som har stått lenge utenfor arbeidsmarkedet, sier han.

Skal gjøre NAV bedre

Nå har fylkesmennene i Troms og Østfold også fått i oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet å se på hvordan barn blir behandlet på de enkelte NAV kontorene.

Eivind Pedersen, Fylkesmann i Troms

Eivind Pedersen er fungerende fylkesmann i Troms.

Foto: Anders Aasheim / Fylkesmann i Troms

– I første omgang skal vi gjennomgå praksisen i fire kommuner for å se hvordan de tar hensyn til barna i sin saksbehandling. Når det er gjort skal vi komme med en rapport som forhåpentligvis skal hjelpe de NAV-ansatte med å tenke barn i alle sammenhenger. Det gjelder både NAV i kommunene og da handler det om sosialhjelp, og i det statlige NAV som handler om for eksempel uførepensjon, sier fungerende fylkesmann i Troms, Eivind Pedersen.

Lyngen og Tromsø er de to pilotkommunene her i fylket som er med.

Han startet arbeidet med Sjumilssteget hos Fylkesmannen i Troms og har tidligere arbeidet i barnevernet.

– Hva er ditt inntrykk av hvordan NAV tar var på barna i sin saksbehandling?

– Jeg har ikke jobbet i NAV de siste årene, men ser vi på Helsetilsynets rapporter så er det helt klart at NAV-kontorene har ikke sin styrke i å tenke barn.

Her kan du lese hva barneombudet mener om de nye endringene i loven om sosial hjelp.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark