I Finnmark viser skattetallene at oppdrettsselskapenes ledere og eiere tjener veldig gode penger.
Dette er noe leder Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne ikke har noe imot.
– I utgangspunktet så er det helt fint hvis folk tjener gode penger på å gjøre en god jobb. Og det er ekstra fint at det skjer i Distrikts-Norge der ressursene er og blir forvaltet. Problemet er imidlertid stort hvis folk drar inn svære inntekter til selskaper, eiere og leder, samtidig som de påstår at de ikke har penger til å fikse miljøproblemer, sier Hansson.
Han påpeker at det er kjent og satt søkelys på at oppdrettsnæringa har massive problemer med lus, rømming og forskjellig type avfall.
– Disse likningslistene og det vi har visst om oppdrettsnæringens inntekter i mange år, viser at det er rom for mye tøffere miljøkrav. Oppdrettsnæringen har råd til å betale og det bør de gjøre, mener miljøforkjemperen.
Leder Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne, mener myndighetene lar være å stille miljøkrav til oppdrettsnæringen som de faktisk har råd å betlae for.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpixHar for slappe oppdrettskrav
Han mener miljøkravene til oppdrettsnæringa er for slappe og understreker at dette er et politisk problem.
– De har fra både rødgrønne og blåe regjeringer vært mer opptatt av å beskytte næringen for miljøkrav, enn å beskytte miljøet mot oppdrettsnæringa, sier Hansson.
Myndighetene lar være å stille miljøkrav til oppdrettsnæringa som de faktisk har råd å betale for.
– Sånn sett representerer disse feite likningene et betydelig problem, først og fremst et politisk problem fordi de viser slapphet i styringen av oppdrettsnæringa.
- LES OGSÅ: Oppdrettsbaron er Finnmarks rikeste
Rik på bekostning av naturen
Naturvernforbundet i Finnmark mener det er synd at oppdrettsnæringa tjener store penger på bekostning av naturen.
– Tallene her forteller jo om tendensene, og at noen tenker mer på profitt enn på naturens balanse og tåleevne, sier leder Vera Eriksen i Naturvernforbundet Finnmark.
Slike lukkede oppdrettsanlegg kan bidra til bedre naturvern for oppdrettsbransjen, som etterlyses fra miljøvernerne.
Foto: Arne gunnar Olsen / NRKHun synes dette er synd, og understreker at når tålegrensen er nådd så kan man verken kjøpe eller reparere naturen med penger. Det fordi det ofte er irreversible skader som er gjort.
– Finnmark er jo et subarktisk og arktisk strøk, der naturen går saktere enn lenger sør. Det er noe man må tenke på, når man gjør inngrep i naturen, sier Eriksen.
NB! Tallene er basert på foreløpige skattetall fra Skattedirektoratet. Tallene kan inneholde feil som vil bli rettet når klagebehandlingen er ferdig. Vi gjør derfor oppmerksom at det kan være feil i listene.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Sjekk også dette kartet som viser hvem som tjener mest penger på fjorden din:
Databasen er sist oppdatert 28.08.2013 og inneholder 929 tillatelser spredd langs hele kysten. Kartet er publisert 30.08.2013.
