Hopp til innhold

– Dette blir det mer konflikt av

Jakten på olje, gass og mineraler i nord fører til konflikter som ikke tas på alvor. Det hevder nordområderådgiver i Fagforbundet Bente Aasjord.

Oljeleting i Arktis

Bente Aasjord i Fagforbundet hevder at det massive trykket etter å skaffe seg ressurser fra nordområdene fra myndigheten og industrien gjør at lokale næringsutøvere får lite å stå imot med.

Foto: Rosneft.ru

Et brennhett Arktis var et av temaene på globaliseringskonferansen i Oslo før helga.

I motsetning til hva landets politiske ledelse hevder, så mener Bente Aasjord i Fagforbundet at det foregår et kappløp for å sikre seg ressursene i Arktis. Det er problematisk, mener hun.

– Internt i de arktiske statene så ser vi at konfliktnivået stiger betydelig både i omfang og antall, sier hun.

UD: – Opplagt at det er konflikt

Bente Aasjord

Bente Aasjord i Fagforbundet mener at det foregår et problematisk kappløp for å sikre seg ressursene i Arktis.

Foto: NRK

Det er utenriksdepartementet som administrerer den samlet norske nordområdepolitikken.

Statssekretær Torgeir Larsen i Utenriksdepartementet mener det er feil å si at det er slike konflikter i nord.

– Det er det opplagt, sier han.

Gulleting i Biedjovággi

Lokalpolitikerne i Kautokeino sa nylig nei til å tillate konsekvensutredning av Arctic Gold's prosjekt i Biddjovagge.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Oljeindustri i Lofoten – bergindustri i Kautokeino

I Nord-Norge trekker Aasjord fram eksemplene med oljeindustrien som hun mener overkjører fiskerne i Lofoten.

Hun hevder også at Norsk Bergindustri vil ha endret plan- og bygningsloven slik at kommuner som Kautokeino ikke lenger skal kunne si nei til et gruveselskap som vil utvinne ressurser.

Det er ikke generalsekretæren i Norsk Bergindustri enig i, som presiserer deres mening slik:

– Vi mener at kommunestyret i Kautokeino har sagt nei på feil sted i prosessen. Ved å si nei til planprogrammet vet de ikke hva de sier nei til. Det er også flere samiske røster som ønsker en konsekvensutredning framlagt. Det betyr ikke at vi ønsker at kommunene ikke skal få lov til å si nei til dårlige prosjekter. Gjennom en konsekvensutredning må selskapet overbevise lokalsamfunnet og bestemmende myndigheter om at dette er et godt prosjekt. Det vi er opptatt av er forutsigbarheten for investorene. Det er en risiko at prosjektet kan få nei, men denne usikkerheten bør reduseres så mye som mulig. Vi håper at regjeringens mineralstrategi som kommer over nyttår kan gi noen signaler i forhold til forutsigbarhet i reguleringsprosessene, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter.

– Tar hensyn

Torgeir Larsen

Statssekretær Torgeir Larsen i Utenriksdepartementet.

Foto: Utenriksdepartementet

Torgeir Larsen mener i motsetning til Aasjord at myndigheten har tatt hensyn til konfliktene.

– Veiing av interesser er sentralt i hele nordområdepolitikken. Ta for eksempel forvaltningsplanen i Barentshavet som handler om samspillet mellom energi, fornybare ressurser og miljø, sier han.

Også innenfor mineralnæringa mener Larsen at myndighetene tar de motstridende interessene på alvor.

– Stort trøkk på lokale aktører

Bente Aasjord i Fagforbundet hevder at det massive trykket fra myndigheten og industrien gjør at lokale næringsutøvere får lite å stå imot med.

– Vi snakker om det trøkket som vi ser mange lokalsamfunn og flere av de tradisjonelle næringene opplever, sier hun.

Statssekretær Torgeir Larsen hevder myndigheten tar konfliktene på alvor og at dette er en del av nordområdepolitikken.

– Ideen i nordområdearbeidet er å utnytte mulighetene som ligger i våre nordområder og håndtere de utfordringene vi har der, sier han.