Klart for Cold Response 2012 - Samarbeid: Fra øvelsen Cold Response i år. Flere tusen soldater fra 15 forskjellige nasjoner deltok. Størst deltakelse fra USA, Canada, Frankrike, Nederland, Storbritannia og Sverige. - Foto: Adrian Lombardo/ HKA / Hærens Kommunikasjonsavdeling

Samarbeid: Fra øvelsen Cold Response i år. Flere tusen soldater fra 15 forskjellige nasjoner deltok. Størst deltakelse fra USA, Canada, Frankrike, Nederland, Storbritannia og Sverige.

Foto: Adrian Lombardo/ HKA / Hærens Kommunikasjonsavdeling

– Media overdriver konflikten i nord

De arktiske landene viser større militær interesse i nord. Men det er feil å snakke om en kommende ny kald krig, mener norske eksperter.

Alle de fem landene med kystlinje mot Arktis planlegger mer militær aktivitet i Nordområdene.

«Den nye kalde krigen: De militære retter øynene mot ressursene i Arktis».

Slik lød tittelen til det internasjonale nyhetsbyrået Assosiated Press denne uken.

Men til tross for dette mener norske eksperter at ordlyden i media er vel dramatisk når det handler om interessekonflikter i nordområdene.

– Man skal vokte seg litt mot å overdramatisere situasjonen i denne regionen, sier forsker Kristian Åtland hos Forsvarets forskningsinstitutt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Barentshavet forsvar - Øvelse Pomor 2011: Her fra en minnemarkering om bord på fregatten Helge Ingstad rett nord av Nordkapp. - Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / SCANPIX

Øvelse Pomor 2011: Her fra en minnemarkering om bord på fregatten Helge Ingstad rett nord av Nordkapp.

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / SCANPIX

Cold Response - Fra øvelsen Cold Response i år. Mer enn 16.000 soldater og 15 nasjoner deltok i øvelsen. - Foto: Forsvaret /

Fra øvelsen Cold Response i år. Mer enn 16.000 soldater og 15 nasjoner deltok i øvelsen.

Foto: Forsvaret

Øvelse «Faryab» - Alle de fem landene med kystlinje mot Arktis planlegger mer militær aktivitet i Nordområdene. - Foto: Jan Harald Tomassen/Hæren /

Alle de fem landene med kystlinje mot Arktis planlegger mer militær aktivitet i Nordområdene.

Foto: Jan Harald Tomassen/Hæren

Overdrevet spenningsnivå

Han sier beskrivelsene av spenningsnivået i Arktis ofte er overdrevet.

– Det har vært en del slike artikler de siste årene med stikkord som remilitarisering, ny kald krig, ressurskappløp. Da er det lett å bli revet med når man leser slike saker, og man kan få inntrykk av at det er en ny kald krig i de nordlige områdene. Men det er ikke tilfellet, sier han.

USA, Canada, Norge, Danmark og Russland er landene som har kystlinje mot Arktis. Alle disse landene øker nå, eller planlegger å øke sin militære aktivitet i området.

Dette i takt med at isen smelter og at nye naturressurser blir tilgjengelige.

Det er et helt annet sikkerhetspolitisk klima i Arktis nå enn det var 20–30 år tilbake i tid.

Svein Vigeland Rottem
Uenig med utenlandske forskere

Nyhetsbyrået AP har intervjuet kanadiske og amerikanske forskere som mener dette kan føre til økt spenning i Nordområdene.

Svein Vigeland Rottem - Svein Vigeland Rottem. - Foto: Fridtjof Nansens Institutt /

Svein Vigeland Rottem.

Foto: Fridtjof Nansens Institutt

Men seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridjof Nansens institutt de overdriver konfliktpotensialet.

– Hvis man sammenligner med perioden under den kalde krigen så er man milevis ifra den typen problemstillinger som man hadde da. Det er et helt annet sikkerhetspolitisk klima i Arktis nå enn det var 20–30 år tilbake i tid.

Rottem mener også at staten snakker mer enn de handler i Arktis.

– Man sier man skal bygge ut i stor utstrekning på den militære siden, både i Russland og Canada. Men man ser at ordene er større enn handlingen, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nordens framtid - Åpningen av Nordøstpassasjen vil gi nye shippingmuligheter. Dr. Laurence C. Smith mener ressursfordelingen mellom landene vil foregå fredelig for seg. - Foto: Penguin Group /

Åpningen av Nordøstpassasjen vil gi nye shippingmuligheter. Dr. Laurence C. Smith mener ressursfordelingen mellom landene vil foregå fredelig for seg.

Foto: Penguin Group

– Norge kan bli stormakt i 2050

Den amerikanske professoren ved UCLA, Laurence C. Smith, fortalte til NRK i fjor, at alt ligger til rette for at landene i de arktiske områdene, inkluder Norge, i framtiden vil bli store maktsentra for hele verden.

Laurence C. Smith - Dr. Laurence C. Smith. - Foto: Privat /

Dr. Laurence C. Smith.

Foto: Privat

– Andre land vil være helt avhengig av de nordligste landene på grunn av ressursene. Land som Norge vil bli kraft-sentrum i verden, fordi de i større grad vil åpne opp sine olje- og gassressurser, samtidig som andre regioner tapper sine ressurser for kraft. Andre regioner vil være helt avhengig av land som Norge, sa han da.

Den gangen tok han derimot høyde for at det ikke ville oppstå maktkamp om ressursene i nord.

– Slik jeg ser det, så vil dette foregå fredelig mellom landene. Men det er mye som kan skje i politikk.

Mener norske myndigheter underdriver

Kristian Åtland mener derimot at man heller ikke skal undervurdere mulige konflikter i Nordområdene.

For mens mediene kan overdrive mulighetene for konflikt, mener Åtland norske myndigheter underkommuniserer muligheten for konfrontasjoner.

– Når man leser nordområdemelingen ifra utenriksdepartementet, så nevnes ikke konfliktpotensialet i regionen i det hele tatt. Man får inntrykk av at alt handler om samarbeid. Men det er ikke til å underslå at ingen av kyststatene utelukker muligheten for statlige spenninger og konflikter.

NRK setter pris på at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avstår fra personangrep. Innlegg som ikke følger våre regler for deltakelse kan bli slettet.

Flere nyheter

Flere nyheter

TV-reportasjer

8. klassingene i Hammerfest er blant de tusenvis av skoleelever i en rekke land som nå skal vise hva de kan med lego.
Og når årets tema for First Lego League er naturkatastrofer, så føler finnmarkingene seg "på hjemmebane".
Hekla Stålstrenger spiller live låten 37,5 i NRK studio.
Jens Kloster spiller på sin kopi av en 3.000 år gammel bronselur. Spesielt med dette instrumentet er at munnstykket er helt likt munnstykker som brukes på dagens horn. Instrumentet er også stemt i samme tone som dagens instrumenter, noe som er et lite mysterium ifølge Kloster.