– Media overdriver konflikten i nord

Alle de fem landene med kystlinje mot Arktis planlegger mer militær aktivitet i Nordområdene.

«Den nye kalde krigen: De militære retter øynene mot ressursene i Arktis».

Slik lød tittelen til det internasjonale nyhetsbyrået Assosiated Press denne uken.

Men til tross for dette mener norske eksperter at ordlyden i media er vel dramatisk når det handler om interessekonflikter i nordområdene.

– Man skal vokte seg litt mot å overdramatisere situasjonen i denne regionen, sier forsker Kristian Åtland hos Forsvarets forskningsinstitutt.

• Les også: Vil ha «Polar Spetsnaz» ved grensa
• Les også: Kampen om Nordpolen tilspisser seg
• Les også: – Ikke verdt å krige om Arktis

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Overdrevet spenningsnivå

Han sier beskrivelsene av spenningsnivået i Arktis ofte er overdrevet.

– Det har vært en del slike artikler de siste årene med stikkord som remilitarisering, ny kald krig, ressurskappløp. Da er det lett å bli revet med når man leser slike saker, og man kan få inntrykk av at det er en ny kald krig i de nordlige områdene. Men det er ikke tilfellet, sier han.

USA, Canada, Norge, Danmark og Russland er landene som har kystlinje mot Arktis. Alle disse landene øker nå, eller planlegger å øke sin militære aktivitet i området.

Dette i takt med at isen smelter og at nye naturressurser blir tilgjengelige.

• Les også: Russland demper språkbruken om Arktis

«Det er et helt annet sikkerhetspolitisk klima i Arktis nå enn det var 20–30 år tilbake i tid.»

Svein Vigeland Rottem

Uenig med utenlandske forskere

Nyhetsbyrået AP har intervjuet kanadiske og amerikanske forskere som mener dette kan føre til økt spenning i Nordområdene.

Men seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridjof Nansens institutt de overdriver konfliktpotensialet.

– Hvis man sammenligner med perioden under den kalde krigen så er man milevis ifra den typen problemstillinger som man hadde da. Det er et helt annet sikkerhetspolitisk klima i Arktis nå enn det var 20–30 år tilbake i tid.

Rottem mener også at staten snakker mer enn de handler i Arktis.

– Man sier man skal bygge ut i stor utstrekning på den militære siden, både i Russland og Canada. Men man ser at ordene er større enn handlingen, sier han.

• Les også: Vil ha militærstyrke i Arktis

• Les også: Øver med russerne for å bli bedre kjent

• Les også: – Kinas ambisjoner i polarområdene stiger

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Norge kan bli stormakt i 2050

Den amerikanske professoren ved UCLA, Laurence C. Smith, fortalte til NRK i fjor, at alt ligger til rette for at landene i de arktiske områdene, inkluder Norge, i framtiden vil bli store maktsentra for hele verden.

– Andre land vil være helt avhengig av de nordligste landene på grunn av ressursene. Land som Norge vil bli kraft-sentrum i verden, fordi de i større grad vil åpne opp sine olje- og gassressurser, samtidig som andre regioner tapper sine ressurser for kraft. Andre regioner vil være helt avhengig av land som Norge, sa han da.

Den gangen tok han derimot høyde for at det ikke ville oppstå maktkamp om ressursene i nord.

– Slik jeg ser det, så vil dette foregå fredelig mellom landene. Men det er mye som kan skje i politikk.

• Les også: Amerikansk professor mener Norge kan bli stormakt i 2050
• Les også: Forsvaret i nord svekkes

Mener norske myndigheter underdriver

Kristian Åtland mener derimot at man heller ikke skal undervurdere mulige konflikter i Nordområdene.

For mens mediene kan overdrive mulighetene for konflikt, mener Åtland norske myndigheter underkommuniserer muligheten for konfrontasjoner.

– Når man leser nordområdemelingen ifra utenriksdepartementet, så nevnes ikke konfliktpotensialet i regionen i det hele tatt. Man får inntrykk av at alt handler om samarbeid. Men det er ikke til å underslå at ingen av kyststatene utelukker muligheten for statlige spenninger og konflikter.

• Les også: Danmark vil kreve Nordpolen