– Frykter inntrykkene mest

Hopp til innhold

– Jeg tror ikke det blir skummelt å arbeide der. Det jeg derimot er redd for er inntrykkene jeg får av å se hvordan flyktningene har det. Jeg har selv vært flyktning og vet akkurat hvordan det livet kan være, forteller Naska.

NRK møter henne ved kaffebaren på Universitetet i Tromsø, hvor hun tar master i samfunnssikkerhet. Naska kom som kurdisk flyktning til Norge for 12 år siden. Før hun kom hit levde hun som flyktning sammen med familien sin.

Som flyktning opplevde hun selv hvor viktig det er at noen er til stede, som både ser behovene og hjelper. Det Naska husker best fra tiden som flyktning er de små tingene.

– Det var borgerkrig. Den endte i 1998. Jeg og familien min bodde i en flyktningleir i regi av FN. Da husker jeg en scene fra da vi teltet vi bodde i. Det kom en hjelpearbeider med en skål yoghurt og et rundstykke. Det hjalp meg. Derfor føles det naturlig å gi den hjelpen tilbake til noen andre nå. Det høres kanskje lite ut, men bare det å bli sett av noen i en slik situasjon betyr mye, forteller hun.

Les også: – Seks av sju flyktninger må klare seg selv

– Tatt en risikovurdering

Naska og de fem andre studentene er opprinnelig kurdere som har kommet til Norge. Det er Kurdisk Student Organsasjon som står bak innsamlingen av penger og organisering av turen. I tillegg til Naska og de fem andre studentene, er det en annen person som ikke er student som deltar på turen. Naska er ikke medlem av studentorganisasjonen, men deltar på turen som gjest.

Kurdisk Student Organisasjon har samlet inn penger og organisert turen til leiren som ligger nær Suruc i Tyrkia, uten de vanlige bistandsorganisasjonene. Naska mener det vil være mer effektivt å ordne det hele på eget initiativ.

– Da går hjelpen direkte til de som trenger det, sier Naska.

Pengene de har samle inn vil de bruke på klær, dyner og andre ting som vil hjelpe flyktningene. Naska forteller at de har måtte tatt forholdsregler fordi leiren ligger nær den tyrkiske grensebyen Suruc, hvor det er mange syriske flyktninger.

– Vi som reiser har tatt en risikovurdering. Vi er et stykke fra konfliktområdet, omtrent 40 kilometer. Jeg tror det vil være utfordrende på flere måter, men vi har bakgrunn fra kulturen. Vi vet hvordan vi skal oppføre oss der, vi kan språket og vi tar selvfølgelig våre forholdsregler for å tilpasse oss, forteller hun.

De har også en lokal kontakt der som vil hjelpe dem og de vil prøve å komme i kontakt med organisasjoner som er i området.

Les også: - Det er ingen som bryr seg om dem

– Fare for at de kan bli en byrde

Sissel Eriksen er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Hun har ansvar for to undervisningsemner som går på frivillig arbeid.

– Vi ser flere som reiser på egen hånd slik som disse studentene gjør. Som regel har de en spesiell bakgrunn for å gjøre det de gjør, nemlig å hjelpe sin egne på en måte. Den siste tiden har vi sett at en del som kommer hit som flyktninger har et ønske om å utdanne seg som noe slik at de kan reise tilbake for å hjelpe i sine hjemland, sier Eriksen.

Hun mener at det alltid vil være farlig å reise til plasser som er nært konfliktområder.

– Det er noe man bør ta kontakt med norske myndigheter om på forhånd, slik at det er noen som kjenner til at de befinner seg der. Slik at hvis de trenger hjelp, så er det noen som kan hjelpe. Det er også en risiko for å bli syk i områder hvor folk bor tett, som i en flyktningleir for eksempel, forteller førsteamanuensen.

Les også: – I jula har man tid til å reise til Afrika for å hjelpe barn

– Fordel at de kan språket

Det at studentene reiser på eget initiativ, mener Eriksen er en klar risikofaktor.

– Disse studentene har jo lokale kontakter, men det tryggeste er definitivt å gjøre det via organisasjoner som har et nettverk dersom noe skulle skje. Men mange ser at mye av pengene som samles inn av de store organisasjonene går til administrasjon. De vil gjerne at pengene skal gå direkte til de som trenger da, og da tar noen pengene i lomma og reiser på egen hånd.

Selv om hun er klar på at det ville vært tryggere å reise via en større organisasjon, vet hun ikke om det ville vært bedre.

– Når man reiser er det bestandig en større risiko for å bli syk, og at man trenger hjelp selv. Dersom man da reiser på egen hånd er det en fare for at folk kan bli en byrde i stedet for hjelp.

Hun legger til at det er en klar fordel at de kjenner bakgrunnen og kulturen, og ikke minst at de kan språket.

– Da kan de få hjelp av lokale hvis det skulle være noe, men de bør melde fra til norske myndigheter uansett.

Les også: – Ynkelig å ikke ta imot syriske flyktninger

Ulike reaksjoner fra familie og venner

Alle som reiser til flyktningleiren er opprinnelig kurdere, og har bodd i Norge i mange år. Naska kom hit i 2002, og siden da har hun feiret jul hvert år med familien som bor i Kristiansand.

På grunn av studiene og sommerjobb har hun ikke sett familien på åtte måneder. Naska hadde derfor egentlig sett fram til en skikkelig julefeiring.

– Vi har juletre, gaver og god mat. Alle ser julefilmer på morgenen og spiser pepperkaker. Jeg tror jeg kommer til å savne det. Det er jo et helt år til neste gang, men jeg tror det jeg får tilbake ved å hjelpe disse menneskene vil bety mye mer.

Da Naska fortalte familie og venner at hun ikke kom hjem til jul, men at hun heller skulle dra til en flyktningleir, fikk hun ulike reaksjoner.

– De lurte på om jeg virkelig skulle gjøre det, for det er jo ikke helt trygt. Men da jeg forklarte hva og hvorfor skjønte de hvor viktig det er for meg å hjelpe disse menneskene. Nå er de mer stolte enn noe annet.

VIDEO: Se Naska sin jakt etter en julenissedrakt

– De trenger vår hjelp

Lillejulaften setter Naska og de andre seg på flyet til Tyrkia. Hun tror det hele blir en opplevelse for livet, men at det egentlig ikke har gått helt opp for henne hva hun skal i gang med.

– Jeg tror det blir spesielt å lande der. Først da tror jeg vi vil innse hva vil holder på med. Nå er det så mye annet vi gjør, både eksamen og planlegging av turen, at vi ikke har hatt tid til å sette oss ned bare for å tenke.

Selv om hun ikke har hatt tid til å ta alt innover seg, er hun helt sikker på at det er akkurat dette hun vil bruke sin juleferie på.

– De trenger vår hjelp. Rundt juletiden er det mye fokus på at alle skal ha det bra. Det er mye gaver, god mat, kjærlighet og nærhet fra familien. Men i denne tiden blir det også svært synlig at mange ikke har det bra. Derfor vil vi gi en hjelpende hånd, sier Naska.