– Forskningsrådet gir sjeldent penger til utvikling av alternative forskningsmetoder i seg selv, og bidrar dermed til å sementere bruken av dyr, hevder Siri Martinsen, leder for dyrevernsorganisasjonen Noah.
- Les også:
- Les også:
– Det er veldig uheldig, for utvikling av dyrefrie alternativer gir både mer etisk forskning, og ofte bedre kvalitet på forskningen. I flere tilfeller kan man ikke overføre resultatene direkte fra dyr til mennesker, fordi fysiologien er forskjellig. Likevel henger dyreforsøk igjen som metode fordi det også er tradisjon, sier hun.
Praksisen har forandret seg
Tall fra Forsøksdyrutvalget viser at bruken av dyr i forskning har gått ned de siste årene.
Det stille nemlig strene krav for å utføre forsøk på dyr.
- Les også:
– Du må sende en søknad der du blant annet må tilfredsstille de tre R-ene. Blant annet må det gjøres en grundig vurdering av at dyreforsøk er den eneste måten å få de ønskede resultatene på. I tillegg er det strenge krav til at antall dyr skal begrenses så mye som mulig, og at dyrene blir behandlet så godt som mulig, sier Siri Knudsen, avdelingsleder for avdeling for komperativ medisin ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet.
Skulle gjerne hatt penger
Mari Kristine Nes, avdelingsleder for Avdeling for helse i Forskningsrådet, innrømmer at de ikke har øremerket penger til utvikling av alternative metoder til dyreforsøk.
– Vi skulle gjerne hatt penger som vi kunne øremerke slik forskning, men de pengene må vi få tildelt fra de aktuelle departementene, som Landbruks- og matdepartementet, og kanskje også Helse- og omsorgsdepartementet, sier Nes.
- NRK-feature:
Hun avviser derimot at Forskningsrådet prioriterer bort forskning som ikke utføres på dyr.
– Det gjør vi ikke. Vi har blant annet et stort budsjett for friforskning, men der deles det ut penger til de prosjektene vi mener er det beste, og nåløyet er svært trangt. Det er ingen diskriminering ut fra bruk av dyr eller ikke.
