Naturvernorganisasjonen WWF krever at det allerede i år settes i verk en redningsplan for isbjørnen.
WWF Norges’ generalsekretær Rasmus Hansson, som selv er tidligere isbjørnforsker, sier at denne redningsplanen må være basert både på vitenskap og urfolks erfaringer. Dessuten må kunnskap om klimaeffekter både nå og i fremtiden legges til grunn for isbjørnforvaltningen.
De fem såkalte isbjørnland – Norge, USA, Canada, Russland og Danmark/Grønland – møtes 17. mars i Tromsø til et tre dager langt møte for å drøfte tiltak for å bevare isbjørnen. De krav som WWF fremmer, er sendt statslederne i de fem landene.
På tynn is
En tid har det vært klart at isbjørnene kan gå en usikker fremtid i møte. I 1973 ble det enighet om en internasjonal isbjørnavtale, der landene forplikter seg til å sikre at arten overlever og at isbjørnens leveområder blir ivaretatt. På dette tidspunkt var det både lovlig og ulovlig jakt som truet, og også forurensninger var en del av trusselbildet.
På 35 år er synet på naturens utvikling dramatisk endret. Klimaendringene er nå sett på med mye større grad av alvor. Og nå er oppfatningen at isbjørnen virkelig lever på tynn is. To tredeler av arten på mellom 20.000 og 25.000 individer risikerer å bukke under de kommende 50 år dersom de fem isbjørnlandene ikke innfører tiltak for å redde dem.
På et pressemøte i Oslo torsdag uttrykte WWF Norges Rasmus Hansson håp om at de forpliktende og konkrete handlingene som han håper Tromsø-møtet legger opp til, blir fulgt opp fram mot den store klimakonferansen i København i desember.
Største trussel
Issmeltingen i Arktis er regnet som den største trusselen, men også miljøgifter, jakt og forstyrrelser og inngrep i leveområdene er med på å redusere bestanden.
Klimaforskere har konkludert med at sommerisen kan være borte allerede om fire-fem år. Dette, og den generelle isutviklingen, kan være helt fatalt for isbjørnen, som er helt avhengig av is for å kunne jakte.
Den lever i hovedsak av sel, og troner på toppen av den arktiske marine næringspyramiden. Dette gjør at den i særlig grad er utsatt for tungt nedbrytbare forurensningsstoffer, som hoper seg opp gjennom næringskjeden og havner i fettvevet. Og et varmere Arktis kan øke trusselen fra miljøutgiftene.
