Illustrasjon av situasjonen 21-åringen snakker om
Foto: Marco Vaglieri / NRK

Ikke prøv dette hjemme

21-åringen trodde han videochattet med en kvinne på sin egen alder, og kastet klærne. Men personen i den andre enden var en marokkaner som krevde 100 dollar for at nakenvideoen ikke skulle spres.

Mange av oss vil nok være enig i at det i utgangspunktet er en veldig dårlig idé å kaste klærne foran en fremmed man nettopp har møtt. Men på Internett er det likevel mange som gjør nettopp det, uten å helt tenke over konsekvensene.

En av dem er en 21 år gammel mann fra Helgeland.

– Jeg er ute og reiser, og sitter på hotellrommet en kveld uten noe spesielt å gjøre. Så kommer jeg til å tenke på Chat Roulette, og at det ville vært artig å prøve, sier helgelendingen, som ønsker å være anonym.

Chat Roulette er en webkameratjeneste hvor man møter tilfeldige mennesker fra hele verden. Han logger seg på, og kommer snart i kontakt med en ung kvinne på sin egen alder. De blir etter hvert enig om å flytte dialogen over på Skype.

– Der blir jeg utfordret til å kle av meg. Jeg nekter først, men så begynner hun å kle av seg, og da blir terskelen lavere for å gjøre det samme.

Ble presset til å betale

Men den unge kvinnen er slett ikke den han prater med likevel, men et videospor som en bakmann med uærlige hensikter har satt opp for å lure unge menn. Så snart 21-åringen har kledd seg naken, gjør den marokkanske bakmannen seg til kjenne.

– Han viser meg filmen han har tatt av meg, sammen med navn på familie og venner fra Facebook-profilen min. Så han vet navnet mitt, og truer med å spre videoen på sosiale medier dersom jeg ikke gir han hundre dollar.

Han vurderer et øyeblikk å betale, men slår så tanken fra seg. I stedet ber han venner og familie om å ikke åpne eventuelle lenker de får tilsendt.

– Jeg valgte å ignorere truslene, og det viste seg jo å være lurt, for siden har jeg ikke hørt noe, sier mannen, som forteller historien sin fordi han ønsker å advare andre mot å gå i den samme fella.

Et økende problem

Han er langt fra alene. Slettmeg.no, hvor man kan få hjelp og veiledning når man føler seg krenket på nett, fikk i fjor 7826 henvendelser, noe som er en økning på 6,56 prosent sammenlignet med 2014.

I kategorien for «trusler» (herunder utpressing) har tjenesten registrert 84 henvendelser – en liten nedgang fra 2014, da tjenesten hadde registrert 91 trusselsaker. Likevel beskriver en av veilederne utpressing som et økende problem.

– Dessverre kan jeg ikke begrunne dette med tall, på grunn av at utpressing og generelle trusler er slått sammen i statistikken vår.

– Grunnen til at jeg mener at det er et økende problem, er at vi større grad enn før har sett mer målrettet bruk av utpressing. For eksempel så vi i etterkant av Ashley Madison-saken masseutsending av utpressingsmail til de berørte, skriver rådgiver Mats Authen i en e-post til NRK.

Slettmeg.no mottar stadig flere henvendelser. I år gjaldt 84 av dem trusler og utpressing. Grafikk.

Kilde: Slettmeg.no

– Ikke la deg presse

Bilder som kommer på avveie, er likevel en gjenganger i mange av sakene. De fleste som ber om hjelp er unge kvinner, særlig i de tilfellene der de har delt intime bilder med noen de kjenner godt.

Vidar Sandland, Norsis

– Uansett hva du gjør, så ikke betal, anbefaler Vidar Sandland hos NorSIS.

Foto: Jan Tore Verstad

I fjor stod kvinner for 61,8 prosent av henvendelsene til Slettmeg, mens menn stod for 38,2 prosent. I saker der organiserte kriminelle står bak, er fordelinga på kjønn og alder jevnere.

Vidar Sandland hos Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) – foreningen som drifter Slettmeg-tjenesten, anbefaler å gjøre som mannen fra Helgeland.

– Uansett hva som skjer, så ikke la deg presse. Som regel ser vi at hvis du ikke betaler, så skjer det heller ikke noe. Hvis du derimot velger å punge ut viser du for de kriminelle at du er villig til å betale, og da vil de fortsette å presse deg.

Akkurat det skjedde med en ung jente som NRK har omtalt tidligere. For å unngå at et intimt nakenbilde skulle lekke ut på nett, brukte hun alle sparepengene sine. Fortvilet søkte hun hjelp idet hun ikke hadde mer penger å gi, og utpresseren fremdeles vil ha mer.

6 av 10 henvendelser til Slettmeg.no i 2015 var fra kvinner. Grafikk.

Kilde: Slettmeg.no

De sosiale signalene forsvinner på nettet

Professor Svein Mossige ved Psykologisk institutt i Universitetet i Oslo forteller at det å føle seg sett er et grunnleggende menneskelig behov. De av oss som er underernært på oppmerksomhet fra «det virkelige liv» er mer tilbøyelige til å eksponere seg selv gjennom digitale medier, forteller han.

Svein Mossige

Forsker og psykolog Svein Mossige, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

– Erfaringer fra tidligere i livet kan gjøre en person mer sårbar idet vedkommende havner i en situasjon der noen forsøker å lure han eller henne til å vise fram kroppen sin, forteller Mossige.

Det er også noe med Internett som medium som gjør at en lettere eksponerer seg selv på måter en normalt ikke ville gjort. Når du møter en fremmed på gata, har du en del sosiale signaler å forholde seg til. Gjennom for eksempel kroppsspråk kan du få tegn på at du bør være forsiktig eller tilbakeholden med å utlevere deg selv.

På nett er disse sosiale signalene borte, og det er dermed lettere å gjøre «noe dumt» – sagt litt banalt, siden man ikke har samme kontroll over situasjonen. Barn og unge som ikke har utviklet en god evne til kritisk tenkning, er ekstra utsatt, forteller professoren.

Skambelagt

Konsekvensene av å bli utnyttet seksuelt på nettet, kan være at man blir mer skeptisk til andre mennesker og at en mister noe av evnen til å ha tillit til folk rundt seg.

– Når du for eksempel har kledd av deg foran noen på webkamera, har du selv tatt noen aktive valg for å sette deg selv i denne situasjonen. Det er et element av seksuelle overgrep for øvrig, at vedkommende føler ansvar, sier Mossige.

På nett blir denne ansvarskomponenten mer fremtredende, fordi det her er mye tydeligere at en selv har gjort noen aktive valg uten å kanskje helt tenkt over konsekvensene.

– Det fører til at det blir vanskeligere å komme seg ut av situasjonen, og fortelle andre om det som har skjedd.

Politiet opplever en økning i antall saker

Seksjonsleder for seksuallovbrudd i Kripos, Lena Reif, tror mørketallene er store nettopp fordi terskelen for å anmelde eller si ifra er høy.

Lena Reif

Seksjonsleder for seksuallovbrudd i Kripos, Lena Reif, forteller at utpresserne tar kontakt på alle typer sosiale medier – fra spill- til bildedelingstjenester. Kommunikasjonen flyttes så til en en-til-en plattform som Skype, hvor utpresseren forsøker å etablere et vennskap som så utnyttes.

Foto: Svein Olsson / NRK

– Det kan være at den som presser er en bekjent eller en tidligere kjæreste, og at man er flau for at det som har skjedd skal komme fram i lyset. Det gjelder spesielt i tilfeller der man har delt nakenbiler av seg selv, sier Reif.

Hun forteller at politiet har sett et økende antall saker med seksuell utpressing de siste par årene, og at dette rammer så vel voksne og barn. Men mens voksne gjerne blir presset for penger, blir barn i hovedsak presset til å sende nye nakenbilder eller gjøre ting foran kamera.

– Når vi graver i disse sakene, så ser vi ofte at det dukker opp mange flere fornærmede som ikke har gått til politiet eller sagt fra før, og som da forteller om forferdelige situasjoner og belastninger som har pågått over tid.

– Hva skal man gjøre hvis man havner i en situasjon med utpressing?

– Jeg anbefaler at man først og fremst sikrer kommunikasjonen, for eksempel gjennom skjermdump av chatten. Mindreårige bør si ifra til en voksen, som igjen anmelder til politiet. Det er viktig at disse sakene anmeldes, fordi det sannsynligvis er mange flere som presses av samme person, sier Reif.

Rammer barn

De fleste som lurer til seg seksualisert materiale av andre, bruker det til egen tilfredsstillelse. Men i enkelte tilfeller ser politiet også at det spres på nett, og at noen gjør alvor av å publisere bildene på for eksempel Facebook-profilen til offeret, og så videre til venner og bekjente av den som blir presset.

Reif påpeker at stadig flere barn får smarttelefoner, som i realiteten er små datamaskiner. Fordi det stadig blir enklere å kommunisere med fremmede, ser Kripos at internettrelaterte overgrep mot barn øker.

– Jeg er mor selv, og ser hvor vanskelig det er å følge med på den utviklinga som er på de tjenestene som barn bruker. Det eneste rådet jeg har er å være interessert, spørre barna hvilke tjenester de bruker og være nysgjerrig på hvilke venner de har på disse tjenestene. Ikke skremme de, men samtidig fortelle om farene.

– Hvilken straff kan bakmennene vente seg hvis de blir funnet?

– Noen av disse forholdene kan gå under voldtektsbestemmelsen, hvis stresset har vært stort og man har fått barnet til å gjøre grove seksuelle handlinger med seg selv. I andre tilfeller er det ikke så alvorlig, og da selvfølgelig lavere straffer. Det kommer helt an på omfanget og hva man har fått vedkommende til å gjøre, avslutter seksjonslederen.