Mette Fagervik

UTMATTET, MEN LYKKELIG. – Jeg er vel såpass gal at jeg kunne tenkt meg et barn til. Selv om jeg vet at det trolig blir en ny ambulansefødsel, sier Mette Fagervik. Her har hun akkurat født sønnen Arne Magnus i ambulansen i januar 2016.

Foto: Privat

Blålysbabyene

Her er vesle Arne Magnus akkurat kommet til verden – i veikanten på E6. – Her i kommunen er det ganske vanlig å føde i ambulanse. Jeg har ikke opplevd noe annet, sier tobarnsmor Mette Fagervik.

– Æ e født i helikopter, og lillebror er født i ambulansen, sier Anny Margrete (4) og titter opp fra legoen på gulvet.

Fireåringen kjenner godt til historien om hvordan hun og broren Arne Magnus (1) kom til verden. De to barna fra Ulvsvåg i Hamarøy i Nordland er begge en del av statistikken som viser at antall ufrivillige fødsler utenfor sykehus er nesten doblet de siste 30 årene.

I samme tidsrom har antallet fødeinstitusjoner blitt kraftig redusert i Norge. I 1972 fantes det 158 fødeinstitusjoner mot 51 i dag.

Fødeavdeling

– Det er over 20 mil til nærmeste sykehus, så de som bor her vet at de risikerer å føde på veien, forteller mamma Mette Fagervik (32), mens hun løfter en småforkjølet ettåring opp på fanget.

Det er litt over ett år siden den vesle gutten meldte sin ankomst – to uker før termin. Vannet gikk, og Mettes plan om å reise til Bodø noen dager før fødselen og bo på hotell, ble brått endret.

– Jeg skjønte at jeg hadde dårlig tid. Det var bare å stålsette seg, og pakke det aller mest nødvendige.

Ambulansen kolliderte

Fra Ulvsvåg til Nordlandssykehuset tar det tre timer å kjøre, og ute er det full snøstorm. Mettes samboer Leif Christian ringer ambulanse, som kommer og henter henne. På vei sørover mot Bodø, plukker de opp jordmoren som er på vakt denne kvelden.

– Været blir verre, og ingen helikopter i Bodø vil lette. AMK tar ikke sjansen på å bli stående fast på en av fjellovergangene, og ambulansen blir omdirigert nordover, til sykehuset i Narvik – nesten to og en halv time inkludert en fergetur – unna.

Mette Fagervik ligger fastspent på en båre. Plutselig skjer det. Ambulansen får sleng og støter borti en møtende varebil.

Ambulanse kolliderte i Hamarøy

KOLLIDERTE: Det var glatt og snødde kraftig da ambulansen som fraktet Mette Fagervik kolliderte. Ambulansen fikk bare mindre skader, men ble likevel byttet ut før turen går videre.

Foto: 03030-tipser

Hun kjenner at ambulansen mistet veigrepet og blir redd.

– Jeg tenkte «begynner vi å rulle nå?».

Verken Mette eller ambulansepersonalet blir skadet i uhellet, men ambulansen har fått materielle skader, og må byttes ut. I ny ambulanse går ferden videre nordover langs E6. Den kjører inn på ferga på Bognes.

Under den 25 minutter lange overfarten kommer riene stadig tettere, og bare ti minutter etter at de har kjørt i land på Skarberget stopper ambulansen i veikanten. Et intenst minutt senere blir vesle Arne Magnus født på E6 i Ballangen kommune. Han puster, han skriker.

– Jeg fikk selv klippe av navlestrengen. Etterpå var det god stemning i ambulansen. Jordmora kledde på gutten, og jeg fikk ham i en sele på brystet.

Prematur fødsel i Sea King-helikopter

Mette Fagervik, samboeren Leif Christian Christensen og datteren Anny Margrete i Sea Kingen

FØDT I HELIKOPTER: Her har Mette Fagervik akkurat født sitt første barn. Da den vesle jenta meldte sin ankomst seks uker før termin, ble det helikoptertransport til sykehus i Bodø. Bak sitter pappa og fødselshjelper Leif Christian Christensen.

Foto: Privat

Det var langt mer dramatisk da Mettes førstefødte kom til verden i 2013 – seks uker før termin.

På telefonen har hun flere bilder fra aprildagen for fire år siden, og hovedpersonen Anny Margrete iler til for vise fram beviset.

– Det er meg i helikopteret, og der er mamma og pappa, peker hun og smiler stolt.

Det er ikke mye Mette husker, verken fra helikopterturen eller fødselen. Men hun husker sjokket da vannet plutselig gikk. Og redselen for det lille barnet som meldte sin ankomst så altfor tidlig.

Anny Margrete Fagervik Christensen

FLYING START PÅ LIVET: Anny Margrete Fagervik Christensen fra nordlandskommunen Hamarøy hadde det travelt med å komme til verden, og ble født i et Sea King-helikopter.

Foto: Ole Dalen / NRK

Fordi det var en prematur fødsel, ble det sendt et redningshelikopter til Ulvsvåg. Jordmoren som blir med i helikopteret er den samme som har fulgt henne under graviditeten.

– Da jeg så henne, slappet jeg litt mer av. Og Leif Christian holdt meg i hånda.

– I en slags sjokktilstand

Mette Fagervik ble faststroppet, fikk på seg hørselsvern, og det var vanskelig å kommunisere.

– Jeg var nok i en slags sjokktilstand. Jeg var ikke forberedt på det som skjedde i det hele tatt. Og jeg hadde ingen pauser i riene, så det var ikke tid til tenke.

Mette Fagervik med datteren Anny Margrete og Arne Magnus

Mette Fagervik har hatt to transportfødsler. – Takket være at jeg hadde jordmor og flinke folk med meg, gikk det bra, sier hun.

Foto: Ole Dalen / NRK

Helikopteret var akkurat landet i Bodø og dratt inn i hangaren da hun kom – to timer og 40 minutter etter at vannet gikk.

– En i teamet sprang ut for å hente en lampe slik at jordmoren skulle få arbeidslys. Da han kom tilbake var jenta ute.

Ambulansefødsler flere ganger i året

Det var jordmor Kristin Elsbak som tok imot den vesle jenta i Sea Kingen.

– Det var en i overkant dramatisk fødsel. Man vet aldri hvilken tilstand et for tidlig født barn er i. Men heldigvis oppsto det ingen komplikasjoner, verken med mor eller barn.

Etter at den lokale fødestua ble lagt ned i 2011, er Elsbak er den eneste faste jordmoren i de tre kommunene Hamarøy, Steigen og Tysfjord – som hvert år har rundt 50 fødsler.

Jordmor Kristin Elsbak

ØNSKER SEG KOLLEGER: Kristin Elsbak er i praksis eneste jordmor for tre kommuner. – Det er vanskelig å få søkere til distriktene. Det er jordmormangel i hele Europa, og mange kommuner tilbyr bare små stillingsprosenter, sier hun.

Foto: Ole Dalen / NRK

De som bor lengst unna sykehus har nesten 30 mil. Derfor har de fødende tilbud om å reise til Bodø eller Narvik noen dager før termin, og få dekket hotellutgiftene.

– Likevel er det ikke til å unngå at vi får et visst antall ambulansefødsler i året. Mette Fagervik er ikke den enste i distriktet som har født både ett og to barn i ambulanse, forteller jordmoren.

– Har nesten gått galt

Dersom barnet blir født rundt termin og fødselen forløper normalt, er det trygt å føde i ambulanse i distriktet hennes, mener jordmoren. Samtidig er hun bekymret.

​ – Det har vært situasjoner hvor det nesten har gått galt. Barn melder sin ankomst til alle døgnets tider, og en jordmor kan ikke ha vakt døgnet rundt, året rundt.

Kommunene i Nord-Salten har søkt etter flere jordmødre, men har så langt ikke fått napp. I dag stepper pensjonerte jordmødre inn og i høytidene har Elsbak fått assistanse fra et svensk vikarbyrå.

– Vi er sårbare, men jeg har til gode å oppleve at noen ikke tør å bo her. Heldigvis, smiler hun.

Dobling på 30 år

I statistikken til Medisinsk fødselsregister er Mette Fagerviks fødsler registrert som «uplanlagte fødsler utenfor institusjon». Hvert år opplever rundt 400 kvinner å føde før de når fram til sykehus.

Hanne Charlotte Schjelderup, leder Jordmorforbundet

BRYTER MENNESKERETTIGHETER: Jordmorforbundet NSF mener myndigheter med sin sentralisering og nedbygging av fødetilbudet bryter kvinners grunnleggende menneskerettigheter. – Vi har ikke råd til å sette mor og barns helse i spill med for store avstander, og for få jordmødre ansatt både i kommuner på landets største fødeklinikker, sier Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet.

Ifølge en studie fra 2014 er denne risikoen doblet i løpet av de siste 30 årene. 2015 er det siste året det foreligger tall fra Medisinsk fødselsregister, og dette året ble 361 babyer født ufrivillig utenfor institusjon.

Av disse ble 105 født under transport, 144 fødsler skjedde hjemme mens 112 er uspesifiserte. I de mest utsatte fylkene Finnmark og Sogn og Fjordane er risikoen for å føde før du rekker fram femdoblet.

Dette er en utvikling leder Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet NSF liker svært dårlig. Hun mener fødselsomsorgen i Norge er blitt redusert til en minimumstjeneste over hele landet.

– Norske kvinner burde slippe å føde i ei grøft. Vi setter mor og barns helse i spill med for store avstander, og for få jordmødre ansatt både i kommuner på landets største fødeklinikker, mener hun.

Mette Fagervik fikk med seg jordmor i ambulansen. Det er det ikke alle som gjør. Schjelderup forteller at mange ikke har kvalifisert fødselshjelper til stede, og må føde uten noen som kan håndtere komplikasjoner.

Satt på spissen, mener hun det er grunn til å spørre om kyr har bedre vern enn landets fødende.

– I Norge er det forbudt å transportere drektige storfe de siste fire ukene før fødsel, og bønder risikerer svære bøter hvis det skjer, sier hun.

Øker i Oslo

Rikshospitalet

PRESS PÅ SYKEHUSENE: Ullevål universitetssykehus har de senere årene måtte avvise kvinner i fødsel på grunn av fulle fødestuer.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det er ikke bare i distriktene det blir født blålysbabyer. I dag skjer bare en av ti fødsler på mindre fødeinstitusjoner. Det legger stort press på landets største kvinneklinikker.

I 2015 hadde Oslo og Akershus til sammen 101 såkalte ufrivillige fødsler utenfor sykehus. Jordmorforbundet forteller om fødende som har blitt avvist fra fødeavdelinger, selv om barnet nesten er på vei ut, fordi avdelingen manglet nok jordmødre på jobb.

– I 2013 ble 53 fødende kvinner avvist fra Ullevål, mens i 2014 var antall fødende som ble avvist 141, altså en tredobling.

Schjelderup mener praksisen strider mot Helsedirektoratets kvalitetskrav til fødselsomsorgen.

Laster innhold, vennligst vent..

– Kvinner i fødsel har krav på et tilgjengelig og nært fødetilbud, og skal få komme inn på avdelingene når de er i fødsel. Økonomiske innsparinger og nedleggelser skal ikke trumfe faglige og medisinske hensyn, sier hun.

Mette Fagervik og sønnen

TRYGGHET VIKTIG: – For unge familier i etableringsfasen som får barn, er kjempeviktig at de føler det er trygt å få barn der de bor, mener Mette Fagervik.

Foto: Ole Dalen / NRK

Landets jordmødre får støtte fra forskere i Bergen, som har studert samtlige fødsler i Norge gjennom 11 år. Rapporten viser at kort reiseavstand er en viktig faktor for trygge fødsler.

Studien viser også at risikoen for at barnet dør under eller like etter fødselen øker ved «uplanlagt fødsel utenfor institusjon» sammenlignet med institusjonsfødsler, også for fødsler til termin.

– Det er trygt å føde barn i Norge. Men tilgang til kyndig hjelp og fødeinstitusjoner er viktig, sier forsker og fødselslege Hilde Engjom ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus.

Hun mener politikere, fagpersonell, helseledere og samfunnet bør drøfte fordeler og ulemper ved sentralisering av fødetilbudet.

Statssekretær: – Transportfødsler ikke ønskelig

Lisbeth Normann

VERDENS BESTE FØDSELSOMSORG: – Fødselsomsorgen i Norge er av høy kvalitet med svært gode resultater. Det er ikke grunnlag for å hevde at Norge bryter menneske- eller pasientrettigheter på dette området, sier statssekretær Lisbeth Normann.

Foto: BJORN H STUEDAL

Statssekretær Lisbeth Normann (H) i helse- og omsorgsdepartementet er ikke i tvil om at en fødeinstitusjon må ha et visst antall fødsler for at tilbudet skal være forsvarlig.

Da fødestua i Steigen ble lagt ned for seks år siden, var det nesten ingen barn som ble født der. Førstegangsfødende og kvinner med risiko for komplikasjoner blir i dag sendt til sykehus.

– Vi har høy kvalitet på fødselsomsorgen og svært lav nyfødtdødelighet - én av verdens laveste. Vi ser at kvinner selv velger å føde på steder hvor det er større fagmiljøer. De siste ti årene har det vært en beskjeden reduksjon i antallet fødetilbud, fra 54 til 46, sier Normann.

Statssekretæren, som selv er sykepleier, sier at transportfødsler ikke er noen ønskesituasjon, verken for de fødende eller jordmor. Men noen kvinner føder så raskt at de ikke rekker fram enten de er kort eller lang vei. Det kan også skyldes mangel på informasjon og kunnskap, eller mangelfull kommunikasjon med fødeinstitusjonen, tror hun.

– Det er uansett trygt å føde på vei til sykehus. I de fleste tilfellene går det veldig bra. Vi har en god og trygg følgetjeneste, som ivaretas av sykehusene våre. Norge har den laveste barnedødeligheten noensinne og én av verdens laveste, sier hun.

Teller på knappene

Leif Christian Christensen og Mette Fagervik

TRANSPORTFØDSLER VANLIG: – Disse to er ikke så spesielle. Jeg vet om mange barn her i bygda som er født i ambulanse, sier Mette Fagervik, her sammen med samboer Leif Christian Christensen og barna Anny Margrete og Arne Magnus.

Foto: Ole Dalen / NRK

Tilbake på Ulvsvåg lyser den skarpe vårsola opp kjøkkenet i den over hundre år gamle slektsgården det unge paret drømmer om å renovere. Men med to barn og full jobb strekker ikke tida til.

Likevel ser ikke Mette Fagervik bort fra at hun og samboeren har overskudd til et barn til. Selv om hun vet at sjansen for at hun ikke vil rekke fram til sykehus for tredje gang, er høy.

– Jeg er nok så gæren at jeg tenker på det. Men da flytter jeg hjem til mamma, som bor en halv time unna sykehuset.

For selv om det har gått bra to ganger, frister det ikke å føde i ambulanse en gang til.

– Du ligger fastspent og kan ikke røre deg. Du har store smerter, og det er så varmt at du tror du skal kveles. Smertelindring kan du bare glemme. Å sende folk ut på veien er ingen «snill» måte å behandle gravide og fødende.