For godt til å være sant

Stort sett hver gang fotograf og nordlysguide Kjetil Skogli tar med seg turister ut på tur, får han det samme spørsmålet fra noen i turfølget: Hvorfor er ikke nordlyset på himmelen like fargesprakende som det de har sett på bilder på nett og sosiale medier?

– Vi lever i et paradis når det gjelder gode naturopplevelser. Men vi som jobber med dette må ofte bruke mye tid på å både forklare og til dels bortforklare hvorfor ikke virkeligheten er som på bildene, forteller Skogli.

Jakten på «likes»

Du har sikkert selv sett flotte bilder av norsk natur. Via blogger, forum og ikke minst sosiale medier deler folk bilder som aldri før. Og med nye, digitale verktøy er det enklere enn noen gang å ta noen kreative grep for å gjøre bildet litt bedre enn det kanskje egentlig er i jakten på respons og «likes» på Facebook.

Søker du på «Norway» i Google dukker et spektakulært bilde fra Reine i Lofoten opp. Men noen har dratt i bildet, slik at fjellet virker høyere enn det egentlig er.

NRK har ikke lykkes med å finne fotografen bak bildet fra Reine, ei heller om redigeringen har skjedd etter at bildet har blitt delt på nettet. Men Skogli har selv opplevd å miste kontroll over materialet etter at han har levert det fra seg.

– Vi har ikke kontroll på eventuell bearbeiding etter at vi har solgt eller levert fra oss bildene. Det kan jeg si med bakgrunn i egen erfaring, der jeg har opplevd å se et annet sluttprodukt enn det jeg leverte fra meg.

Kan skade omdømmet

Konsekvensen av slike bilder er at turister får forventninger som ikke innfris, mener seniorforsker Tor Geir Kvinen ved Agderforskning. Og skuffede turister kan på sikt føre til at utlendingene mister tillit til Norge som destinasjon.

– Redigerte bilder skaper et feilaktig bilde av hvordan virkeligheten egentlig er, noe som på sikt kan skade omdømmet vårt. Det gjelder også de profesjonelle reiselivsaktørene, som er avhengige av å ha en stor grad av troverdighet, sier Kvinen.

Aktører som markedsfører Norge, som for eksempel Innovasjon Norge gjør gjennom Visit Norway, bør derfor tilstrebe en balansert bildebruk hvor bildene redigeres så «edruelig» som mulig, mener seniorforskeren.

– Det trenger ikke være snakk om redigerte bilder heller, men at man for eksempel kun viser Norge gjennom godværsbilder, noe Visit Norway tidligere har fått kritikk for. Vi har en vill, vakker og tøff natur med mye vær, og det er viktig å vise turistene dette også.

Verden vil bedras

Samtidig er det noe med at «verden vil bedras», hevder journalist i Nordlys, Yngve Olsen Sæbbe. For en tid tilbake gjennomførte han en test der han delte to bilder på Facebook.

Det ene hadde proporsjonene riktig, mens det andre var redigert slik at alt var skviset sammen, noe som ga et bilde der både fjell og bygninger virket mye høyere enn det egentlig var.

– Bildet der Tromsøya med omland så ut som noe fra midt i Lofoten fikk betydelig mer respons enn det andre. Det spredte seg noe voldsomt med over 500 delinger og over 1200 likerklikk. Det andre fikk nesten ikke noe respons i det hele tatt, forteller Sæbbe, som har skrevet et blogginnlegg om erfaringene sine.

Av kommentarene som kom under det redigerte bildet, virket det som om at folk trodde det var en original. Mange skrev, også på engelsk, om «hvor flott dere har det i Tromsø».

– Om det er problematisk er et spørsmål jeg har stilt flere ganger, spesielt med tanke på nordlysfoto som redigeres og friskes opp noe veldig, slik at det ikke blir som man ser det ute i naturen.

– Det er jo folk flest via sosiale medier som kanskje i aller størst grad markedsfører landsdelen. Og da er det jo synd at vi nærmest lurer turistene nordover med en natur og et nordlys som nærmest er umulig å se med det blotte øyet.

Opplever ikke at det er noe misnøye

Fotograf Benny Høynes fra Sortland er en av fotografene som opplever stor respons på sine nordlysbilder. Bildene hans går ofte viralt, og deles av såvel profesjonelle reiselivsaktører som privatpersoner.

Han mener det er naturlig at det er en viss distanse mellom de bildene som tas og det som kan observeres med det blotte øyet. Med en lukkertid på mange sekunder, kan kameralinsen fange opp farger og nyanser som øyet ikke ser.

Teknikker som HDR, der flere forskjellige eksponeringer av samme motiv settes sammen til et enkelt foto for å gjengi flere detaljer i bildet, er både vanlig og anerkjent, sier Høynes.

– Likevel opplever ikke jeg at det er noen misnøye hos de turistene som kommer hit. Jeg er ganske sikker på at de færreste blir skuffet, når de først får oppleve nordlyset. Da er heller været og de naturlige variasjonene i nordlysets intensitet et større problem, mener fotografen.

Har et ansvar

Høynes tar sine egne bilder i såkalt RAW-format, og har dermed stor frihet til å etterjustere og lysne opp skygger, farger, kontrast og skarphet. Det er uproblematisk. Likevel synes han redigerte bilder, som det fra Reine i Lofoten, er å gå over streken.

Det er reiselivsdirektør Per Arne Tuftin i Innovasjon Norge og Visit Norway enig i.

– Jeg synes det er viktig at folk er sitt ansvar bevisst når man legger ut bilder på nettet. At manipulerte bilder blir delt mye og når mange kan helt klart være uheldig, fordi det kan skape en urealistisk forventning.

Ønsker å skape reiselyst

Han forteller at de, som en profesjonelle aktør i Norge, legger vekt på at bildene skal være så realistiske som mulig. De seneste årene har de blant annet blitt flinkere til å vise det varierende været vi har her til lands, og kontrastene i naturen.

Samtidig er det naturlig at bilder som brukes i markedsføringssammenheng skaper forventning og reiselyst, påpeker Tuftin.

– Det er hele tiden en avveining. En ting er det du signaliserer gjennom bildene, en annen hva du forteller gjennom tekst. Man kan for eksempel skrive at slik kan nordlyset se ut, men at det ikke alltid er sånn.

– Hvor går grensen med tanke på bearbeiding av bilder hos dere?

– Vi kan gå inn og legge til eller ta bort litt farge, samt beskjære bildene, men stort sett ikke mer enn det. Det kommer også frem av vår avtale med fotografene, at manipulasjon utover normal bildebehandling ikke er lov.

Provoserer

Kim Grønbæk Skytte er en motstemme i diskusjonen. Han har solgt manipulerte bilder i tusenvis, både som julekort og innrammede bilder.

– For min del ligger det flere grunner bak. Først var det en lek for å tilpasse seg Instagrams kvadratiske format, men da resultatet ble såpass lekent ble jeg i tillegg glad i uttrykket i bildene, forteller Skytte i kommentarfeltet på Facebook.

Han lar seg til tider provosere av diskusjonen om fotoredigering. Men i stedet for å delta i evige diskusjoner i forskjellige fotoforum lager han stille protester der han publiserer bilder som tester grensene. For eksempel speilvendte landskapsbilder og bybilder, bildemontasjer, strukne og sammentrykte bilder samt dyrebilder tatt i zoo uten å opplyse om det.

– Overraskende nok har de stort sett aldri ført til noen reaksjoner, noe jeg egentlig tolker dithen at tanken om fotografiets hellige renhet og absolutte objektivitet langt på vei er borte, utdyper Skytte i en e-post til NRK.

Kan tiltrekke folk

Kanskje har jakten på det «perfekte bildet» heller noe positivt ved seg, sier Skytte.

– Min hovedinteresse er hva som skjer med naturopplevelsen når vi har dette havet av informasjon som konstant bakgrunnsteppe. Noen vil hevde at overmanipulerte bilder kan resultere i skuffede turister, mens jeg lurer på om ikke slike bilder kan være med på å holde liv i den myten om nord som i utgangspunktet tiltrekker folk, avslutter han.