Ny WWF-rapport: – De droppet å nevne den verste konsekvensen av oljekatastrofen

Den 23. november i fjor gikk olje- og energiminister Ola Borten Moe på talerstolen i Svolvær og presenterte regjeringens kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet.

Der overrasket ministeren ved å stenge de sårbare havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen i fire nye år for å gi fiskerne og oljenæringen tid til å bli samstemte.

Men talen ministeren holdt utelot likevel viktig kunnskap om konsekvensene av oljeutslipp, mener WWF-Norge.

– Oljevirksomhet er ikke en trussel for fisken

Midtveis i talen sa Borten Moe:

– Selv under de verste utslippsbetingelsene er det ikke målt potensial for alvorlig skade på fiskebestanden, sa han før han trakk følgende konklusjon:

– At petroleumsvirksomheten ikke er en trussel for fisken i området er ett av mine hovedbudskap her i dag. Så lenge petroleumsvirksomhet ikke er en trussel for fisken bør den heller ikke være det for fiskeriene.

• Les også: Direktoratet for naturforvaltning anbefaler ikke oljeutvinning

Den påstanden vil ikke WWF la stå ubesvart. De mener Borten Moe og oljedepartementet bevisst eller ubevisst utelot viktige fakta da de la frem kunnskapsinnhentingen.

– Bakgrunnen for statsrådens kategoriske påstander om at oljevirksomhet ikke er en trussel for fisk, er i hovedsak modellberegninger av virkningene av oljesøl. I kunnskapsinnhentingen viser Olje- og energidepartementet også til erfaringer som er gjort etter tidligere oljeuhell i Norge og andre land, deriblant Exxon Valdez-ulykken, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge.

– Et sentralt poeng er borte

Det hun reagerer på er at kunnskapsinnhentingen ikke omtaler det hun mener er de mest åpenbare skadevirkningene etter at tankskipet Exxon Valdez gikk på grunn i Prins William-sundet utenfor sørkysten av Alaska i 1989.

Et helt sentralt poeng har blitt borte, mener Jensen og nå har WWF skrevet rapporten: «Det store oljeutslippet og sildebestanden som forsvant».

– I kunnskapsinnhentingen skriver departementet om skadene på havoter og hval, men de unnlater å fortelle om den kanskje aller viktigste lærdommen av langtidsvirkningene: Etter oljesølet kollapset den kommersielt betydningsfulle sildebestanden i området, sier hun.

– Dette fikk enorme konsekvenser for 33.000 fiskere som ikke lenger hadde noe levebrød. I 2008 fikk de erstatning på omkring 500 millioner dollar av Exxon.

• Bakgrunn: 20 år siden Exxon Valdez
• Les også: Miljøvernerne tapte Alaska

(artikkelen fortsetter under)

– Informasjonen er lett tilgjengelig

– Hvorfor tror du dette er utelatt?

– Det vet jeg ikke, men jeg vil jo tro de har vært klar over dette. Informasjonen er lett tilgjengelig og de har jo beskrevet enkelte av skadevirkningene etter ulykken.

– Hvordan vet vi at ulykken har skylden i at sildebestanden kollapset?

– Den eksakte årsaken til kollapsen i bestanden er ikke fullstendig fastslått.
Sammenhengen med oljesølet er imidlertid godt dokumentert, og forskning tilsier at nedgangen i sildebestanden begynte samtidig med oljesølet.

– Men hvor relevant er ulykken egentlig? Har det ikke skjedd mye med beredskapen siden 1989?

– Har det egentlig det? Det skjer mye innenfor olje- og gassvirksomheten, men når det gjelder beredskapen har det skjedd relativt lite. Med erfaringene fra Exxon Valdez-ulykken er det liten tvil om at områdene utenfor Lofoten og Vesterålen bør forbli oljefrie.

• Les også: Verdens mest sårbare fødestue og barnehage?
• Les også: Klif mener departementet skjønnmaler i nord

– Et worst case-scenario

Det er Det Norske Veritas (DNV) som har utarbeidet miljørisikoanalyse som kunnskapsinnhentingen bygger mye av sin konklusjon på.

Miljørisikoekspert Odd Willy Brude i DNV sier utspillet fra WWF føyer seg inn i en rekke av utspill som trekker frem svært usannsynlige hendelsesforløp.

– Dette føyer seg inn i rekken av «worst case-scenarioer» som ofte kommer frem i debatten rundt åpning av Lofoten og Vesterålen, sier Brude.

Brude mener WWF tar feil når de mener at et oljeutslipp kan ta knekken på de viktige fiskebestandene i området.

– Det er svært liten sannsynlighet for skade på fiskebestanden. Selv om vi skulle få et utslipp forventer vi skaden til å være under en prosent på fiskebestanden. Det krever et stort og langvarig utslipp som skjer i gytesesongen for at det skal skje, sier han.

Ifølge Det Norske Veritas er det ikke fisk som er mest sårbare for oljeutslipp.

– Dersom vi får et utslipp er det sjøfugl som er forventet å få de største konsekvensene, deretter er det strand og sjøpattedyr. Fisk kommer til slutt, og da er det egg og larver som er mest sårbare, voksen fisk er robust, sier Brude.

Exxon Valdez er vurdert

Brude avviser også at konsekvensene av Exxon Valdez-ulykken ikke er kjent.

– Det er riktig at vi ikke spesifikt har nevnt Exxon Valdez i denne rapporten, men vi foretok en vurdering av Exxon Valdez sammen med Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo i vår metoderapport på miljørisiko for fiskebestander i 2007.

Han mener WWF tar feil når de sammenligner konsekvensene av Exxon Valdez med et mulig utslipp i Norge.

– Det er riktig at sildebestanden kollapset, og en av grunnene var nok oljeutslippet. Men den bestanden var liten og befant seg innenfor et lite område. Det gjør ikke den norske sildebestanden, den gyter fra Møre til Lofoten, sier han.

– En omfattende høringsrunde

Ola Borten Moe er i dag og i morgen på en omfattende valgkampturné i Nord-Norge, men det har ikke lyktes NRK å få en kommentar fra ministeren.

Men politisk rådgiver Svein Sundsbø i Olje- og energidepartementet skriver følgende i en e-post til NRK:

– Utslipp fra petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja ble behandlet i en miljørisikoanalyse utarbeidet av Det Norske Veritas på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Analysen tar for seg mulige konsekvenser og sannsynlighet for blant annet fisk ved akuttutslipp av olje. Denne rapporten er nå på en omfattende høringsrunde, og alle høringsinnspill blir nå vurdert, skriver han.

– Vi er kjent med at både Greenpeace og WWF rapporterer om konsekvenser for sildebestanden i farvannene utenfor Alaska etter Exxon-Valdez ulykken i 1989. Dette er innspill Olje- og energidepartementet tar med seg videre, fortsetter Sundsbø.