Wasim (19) ble hentet av bevæpnet politi: – Familien har det tungt nå

– Jeg forstår ikke hvordan myndighetene kan behandle oss slik. Wasim hadde planer om å ta utdanning, slik at han kunne få et liv sammen med resten av familien i Norge. Nå vet vi ikke hva som kommer til å skje, sier Mazen Shabaan, som er far til 19 år gamle Wasim.

Fryktet for familien

Det var tirsdag morgen politiet i Salten rykket ut til en adresse i Glomfjord i Meløy. Der skulle de hente 19-åringen fra Syria for å transportere han ut av landet.

Men da politiet kom til stedet ble de møtt med låste dører. Ifølge stabssjef Bent Are Eilertsen ved Salten politidistrikt ble det fra farens side satt fram trusler om at familien ville bli skadet og at de ville bli møtt med kniv dersom de tok seg inn i boligen. Dette førte til at tjenestemennene bevæpnet seg, og at det ble iverksatt evakuering av andre beboere i boligblokken.

Mazen Shabaan forteller i dag at familien ble vekket av politiet rundt klokken halv åtte på morgenen.

– Det var veldig uventet at politiet plutselig stod på døra. Alt gikk så fort, og vi ble veldig redde. I området vi kommer fra i Syria, kan politiet og militæret være veldig voldelige og aggressive. Jeg var redd for familien min, og at politiet ville skade oss, sier han, og avviser samtidig at han skal ha truet patruljen på en slik måte at det var nødvendig for politiet å bevæpne seg.

Litt senere på formiddagen ble det meldt om at trusselsituasjonen var avklart, og at uttransporteringen av 19-åringen ville fortsette som planlagt.

– Familien har det tungt nå. Spesielt Wasims søster har hatt problemer etter at det ble kjent at broren skulle sendes ut. Hun er bare 15 år, og for henne er det en stor psykisk belastning.

• Les også: Siv Jensen gir millioner til tvangsutsendelser: Møtt med sinte tilrop på Trandum

(artikkelen fortsetter under)

– Skader hele familien

Familien hører til de mange statsløse palestinerne som har levd i Syria, inntil krigshandlinger tvang dem til å flykte. Da Wasim kom til Norge høsten 2013 etter en fire måneders lang reise, hadde resten av familien – mor, far og søster – allerede bodd i Norge en stund, og fått oppholdstillatelse.

Wasim hadde på det tidspunktet det ble søkt om familiegjenforening akkurat passert 18 år med to måneder, noe som vanskeliggjorde familiegjenforening med foreldrene i Norge. Han tok seg dermed til Norge for egen maskin, søkte asyl, men fikk beskjed om at han ikke fikk behandlet søknaden sin i Norge.

Årsaken er den såkalte Dublin-avtalen, som Norge har sluttet seg til. Den sier at dersom asylsøkeren har oppholdt seg i et annet europeisk land før han eller hun kom til Norge, så kan vedkommende sendes tilbake til det aktuelle landet. Dermed blir sønnen returnert til Spania, som han var innom på sin ferd til Norge.

Mazen Shabaan forteller at Wasim hadde sett frem til å leve et liv i trygghet i Norge.

– Hva som venter han i Spania, er det ingen som vet. Men jeg ønsker at de som tar beslutninger her i landet tenker over at man her ikke bare skader en person, men en hel familie, sier han.

• Les også: Krever stans i Dublin-returer av syrere

– Vil vurdere rettssak

Familiens advokat Zulifqar Munir forteller at 19-åringen har samtykket til at navnet hans gjøres kjent. Han sier at Wasim har vært preget, men rolig, i samtalene han har hatt med han i etterkant av hendelsen tirsdag morgen.

Han forteller også at familien kommer fra et krigsherjet område hvor man har liten tillit til politiet, og at det kan være én forklaring på at det skal ha blitt fremsatt trusler da politiet kom på døra i går.

– Det resulterte i en desperat handling, nærmest på refleks. I etterkant opplever jeg det slik at det aldri var snakk om en reell trussel, selv om politiet selvsagt måtte ta meldingen alvorlig der og da, sier advokaten til NRK.

– Hva møter Wasim i Spania?

– Han forlater landet i løpet av dagen i dag, og sendes med fly til Málaga. Der får han hjelp til å få registrert asylsøknaden. Det er utgangspunktet. Etter Dublin-konvensjonen er landet forpliktet til å behandle asylsøknaden.

– Så vil jeg i samråd med familien ta en vurdering på hvorvidt vi trekker saken inn for retten for å få overprøvd utsendingsvedtaket, avslutter Munir.

• Les også: Sliter med å finne plass til syriske flyktninger

Ville ikke innvilge familiegjenforening

Borgerkrigen i Syria beskrives som en av de verste humanitære krisene siden andre verdenskrig. Over 2,5 millioner mennesker har flyktet fra landet. Siden krigen startet har over 1900 søkt om asyl her i landet. Det store flertallet får opphold. Men ikke alle får bli.

NRK har vært i kontakt med Utlendingsnemnda (UNE). De kan ikke kommentere enkeltsaker inngående av hensyn til taushetsplikten.

Fungerende seksjonssjef Cathrine Olsen hos UNE har imidlertid via e-post tidligere forklart hvorfor de ikke ville behandle klagen fra Wasim.

– UNE har kun tatt stilling til utsatt iverksetting av UDIs vedtak i vedkommendes sak, det vil si om vedkommende har lov til å oppholde seg i landet mens saken ferdigbehandles. På bakgrunn av en konkret vurdering av saken, har UNE besluttet ikke å gi utsatt iverksetting.

Olsen forklarte også hvorfor Wasim ikke fikk familiegjenforening når resten av familien fikk det.

– Det er ulike vilkår som må være oppfylt for at det gis tillatelse i familieinnvandring. Klageren oppfyller ikke vilkårene for å få familieinnvandring.

• Les også: – Trodde jeg endelig hadde funnet tryggheten

Fant ikke grunnlag for behandling

Olsen forklarte videre at UNE har vurdert anmodningen om utsatt iverksetting av UDIs vedtak i henhold til gjeldende regelverk.

– I denne forbindelse ble det også vurdert om det forelå omstendigheter som tilsa at denne søknaden likevel skal tas til behandling i Norge, uten at man fant grunnlag for det.

Seksjonssjefen la til at de praktiserer Dublin-regelverket i tråd med gjeldende rett.

– Opprinnelseslandet anses i seg selv ikke som relevant ved en vurdering i henhold til Dublin-regelverket. UNE behandler Dublin-saker likt, uavhengig av hvilket land klagere oppgir som sitt hjemland.

– UNE behandler saker i tråd med det som til enhver tid er gjeldende regelverk, herunder Norges folkerettslige forpliktelser, skrev hun videre.